Utgivelsen: 
Cobra (1986)
Harryfilm
Hvis karakterene i denne ufrivillige komedien hadde handlet logisk og rasjonelt og latt være å gå konsekvent over bekken etter vann, hadde filmen vart i femten minutter. Hadde nok vært det beste.
Fotogalleri
Jul i LA. En gruppe menn og kvinner med stirrende øyne utfører en dyster øvelse som går ut på å klinke sammen tveeggede økser. Aerobics for psykopater? En ekstra dyster og stirrende mann kjører rundt på motorsykkelen sin i skarp silhuett mot soloppgangen eller solnedgangen før han plutselig kommer frem til supermarkedet midt på dagen. Han parkerer på handicap-plassen – selv om han helt tydelig ikke er handicappet!!! Vi skjønner at de kriminelle og onde menneskene har tatt over og det er behov for en hard og voldelig politihelt.
Åttitallet, Reagan, høyrebølge og plutselig var Dirty Harry blitt stueren og akseptert og en hel liten flom av voldsomme politimenn og bevæpnede hevnere herjet filmlerretet. Stallone og regissøren George P. Cosmatos feiret suksess etter den omdiskuterte filmen Rambo og de ville være med på moroa. Forenklede problemstillinger og sort-hvitt-intriger var nettopp tingen for dette paret, og helt ærlig, så manglet de ikke fullstendig talent. Sylvester Stallone har aldri vært noen god skuespiller, men han hadde en betydelig popularitet å bringe til torgs. Cosmatos kan lage gode filmer, noe han beviste med Tombstone. Han beviste det imidlertid ikke med Cobra, noe som Sylvesters eget stupide manus må ta det meste av skylden for.
For maken til vrøvl skal du lete lenge etter. Alle andre politimenn enn Cobretti ”Cobra” er så stokk dumme, sta og urettferdige at det kaller på latteren, snarere enn sympati med helten selv. Helten kaller på latteren selv også, han liker å gå med skinnhansker, tygge på fyrstikker og bruke store, ugjennomtrengelige solbriller. Dette utstyret bruker han gjerne hjemme også, mens han spiser kald pizza, renser pistolen eller ser på TV. Man antar at han sitter slik på toalettet også. Cobra liker dessuten enkle løsninger, som å ta livet av bandittene heller enn å få dem stilt for retten der dommerne visstnok bare slipper dem fri igjen, samme hva de har gjort. Dette innebærer ikke at han trenger å ta livet av dem på noen enkel måte. I den første konfrontasjonen tidlig i filmen senker han sin innsiktede pistol for å ”snakke”. Men han lurer samtidig frem en kniv, som han raskt som en kobra kaster i brystet på skurken. For så å skyte ham. Hvorfor han ikke bare skjøt ham med én gang, kan man saktens lure på, men ikke for lenge, for slike spørsmål står i kø hele filmen gjennom.
Det er en ganske gøyal kalkun, skal det innrømmes. Filmprodusentene Golan-Globus’ spesialitet var å gripe fatt i en trend, rive av seg noen kjappe, forholdsvis billige tullefilmer og gå videre til neste trend mens filmene deres ble glemt og sikkert tilgitt. Cobra var så dårlig at den ble husket, om ikke annet var filmen med på å avslutte den slitne serien av bleke Dirty Harry-imitasjoner. Cobra har en selvsagt plass i en filmkveld i selskap med Plan 9 From Outer Space, Under a Cherry Moon og den norske Selkvinnen, med masse snacks og alkohol og venner. Som ren filmnytelse står den derimot noe tilbake å ønske.
Teknisk
Bildet er kornete, men bortsett fra noen urenheter i begynnelsen, er det problemfritt og de grelle åttitallsfargene er greit gjengitt. Lyden er i helt ok stereo, men til DTS-HD å være, er det ikke noe særlig. Sjokkerende nok finnes her både kommentarspor og en Behind the Scenes. Det er mer ekstrastoff enn de fleste har bruk for.