
Butch Cassidy and the Sundance Kid (1969)
Most of what follows is true
Klassisk cowboyduo vender tilbake, denne gangen på Blu-ray.
Det er noe legendarisk over navnene Butch Cassidy and the Sundance Kid. De to fredløse cowboyene som ranet banker og pengetransporter til de ble nødt til å flykte til Bolivia. Der gjenopptok de sin lovløshet og endte sine dager i en støvete landsby, med den bolivianske hæren som motstander.
Paul Newman som Butch og Robert Redford som Sundance er muligens den beste castingen i filmens historie. De to er som skreddersydd i rollen. Butch som den løsslupne, fleipete og ikke minst smarte hjernen i banden. Men samtidig er han sjenerøs, omtenksom og vennlig. Sundance er en kald og kalkulerende revolvermann og gambler. Ofte negativ og kranglete. Paul Newman trodde faktisk at han skulle spille Sundance, men regissør George Roy Hill at den rollen var tiltenkt Redford. Newman var livredd for å spille den komiske av de to, og mange av produsentene var negative til at Redford skulle være den tøffe, med sitt gutteaktige og uskyldige utseende. Men kjemien mellom dem i filmen fungerer hundre prosent. Replikkene spretter frem og tilbake lekende lett, og det er en sann fryd å høre på.
Filmen har forlengst fått klassikerstempel. Den ble utgitt midt under Vietnam krigen og med sin antiautoritære holdning ble den godt tatt i mot av publikum. Kritikerne derimot, de hatet den. Den var stikk motsatt av hva westerngenren hadde handlet om opp til da. Den fortalte for det første om to lovbrytere, noe som ikke var gjort før. Ikke nok med det. Tidlig i filmen så er de nødt til å rømme fra et totalt mislykket ran, heller ikke dette hadde man laget film om før. Heltene skulle ikke stikke av. De skulle bli igjen og kjempe og vinne. Ikke Butch og Sundance. I nesten en halv time er de på flukt i filmen. En lang og storslått scene der forfølgerne kommer stadig nærmere, og Butch og Sundance må til slutt risikere livet ved å hoppe i en frådende elv. Klassisk scene.
Et annet aspekt ved filmen som bør nevnes er musikken. Eller snarer fravær av musikk. George Roy Hill likte ikke å bruke bakgrunnsmusikk for å illustrere følelser og stemninger. Det skulle skuespillere og fotografer ta seg av. Men likevel er filmen mest kjent for sangen "Raindrops keep falling on my head" av Burt Bacharach. En sang som vel de fleste har hørt. Den er totalt malplassert i filmen, men likevel så fungerer det. Paul Newman som sykler med Katherine Ross som medpassasjer blant høye gresstrå og sinte okser. Nok en klassisk scene. Totalt er det bare tretten minutter med musikk i filmen, likevel ble den kritisert for å bruke for mye musikk. Noen blir aldri fornøyde.
Trekløveret Newman, Redford, regissør George Roy Hill og verdens mest berømte sluttscene er oppskriften på suksess. En formel de tok med seg til filmen The Sting fra 1974, som om mulig er enda bedre enn Butch Cassidy and the Sundance Kid.
Teknisk
Dette er jo en film fra 1969, så forventningene til bildet var delte. Men bildet er overraskende bra. Litt kornete her og der og til tider litt blast, og sortnivået er ofte mer grått enn sort. Men det finnes ikke gammel skitt og støy i bildet, så de svakhetene man spore kommer fra masteren som er brukt til restaureringen, og ikke selve restaureringsprosessen. Flotte landskapsbilder med gode kontraster mellom fargene, det samme i nærbilder av ansikter. Godkjent
Lyden er 5.1 DTS HD, og er mye mer preget av alderen. Litt spisst og skarpt i diskanten, men aldri ubehagelig og unøyaktig. Bassen får ikke så mye å gjøre på, det er stort sett som en ekstra dybde i pistolskudd og eksplosjoner at den gjør seg gjeldende. Og bassen under "Raindrops"-sangen, selvsagt, den var ekstrem, faktisk måtte jeg justere ned volumet på bassen. Litt lav dialog noen ganger, også, i forhold til resten av lydbildet. Kunne vært bedre, altså.
Ekstra
Her kommer selve rosinen i pølsa. To dokumentarfilmer der vi får vite alt man måtte lure på om produksjonen av filmen og virkelighetens Butch og Sundance. Begge filmene er av nyere dato, og inneholder intervjuer med både Paul Newman og Robert Redford. Om ikke dette er nok er det også to kommentarspor man kan velge mellom. Informativt, interessant og spennende for oss som er over normalt filminteresserte. DVD utgaven inneholder en del intervjuer fra 1994, samt en litt traurig Making of ... dokumentar. Nivået og kvaliteten på Blu-ray ekstramaterialet er mye høyere.
Noen slettede scener, teasere og trailere kan du også kose deg med.
En klassisk westernekomedie, med relativt god teknisk kvalitet, og en solid pakke med ekstramateriell. Vel verdt en investering.