Utgivelsen: 
Joe Somebody (2001)
Litt for lite av alt
Han var et null. Ingen visste hva han het til etternavn, ingen visste hvem han var eller hva han jobbet med, ingen brydde seg om ham - helt til en dag han kommer for sent til jobb, og fortvilt prøver å finne en parkeringsplass. Han ser en ledig lomme, men en annen smetter inn rett foran nesa på ham. Parkeringsplassene er kun for de som har jobbet i firmaet i minst # år, og Mark, som nå har tatt plassen, kvalifiserer ikke. Joe sier fra, men kommer ingen vei. Krangelen ender med at Joe får seg en på trynet foran flere av sine arbeidskolleger, og dette er selvsagt en stor ydmykelse. Han mister fullstendig lysten til å jobbe, og sykemelder seg en periode.
Joe skjønner til slutt hva han må gjøre for å komme seg ut av sin lille krise - han må utfordre Mark til "omkamp", selv om han er en del større og kraftigere. I frykt for å virke pysete kan ikke Mark si nei, og slik blir det. Det viser seg at Mark ikke er særlig populær blant kollegene, så når nyheten kommer ut om at Joe har utfordret ham til nevekamp, spiller fløyta plutselig en helt annen låt. Nå er alle interessert i Joe - damene ser etter ham i gangen, og han blir invitert med på alskens aktiviteter av gutta. Men Joe skjønner at hvis han i det hele tatt skal ha noen sjans må han legge seg i hardtrening, så han oppsøker Chuck Scarett (James Belushi) - en avdanket filmhelt med kampsport som varemerke. Chuck driver et treningssenter for kampsport, og straks er Joe i hardtrening for å komme i form til den store dagen.
Man kan trygt si at det er en god del moral innbakt i historien, og moralen er "man skal ikke banke opp noen, selv om de egentlig fortjener det!". Vi skal ikke debattere om hvorvidt den leksa er riktig eller gal, men slik lyder i alle fall filmens budskap. I tillegg har filmen litt humor, men dette virker ikke som en ren komedie - det moralske blir prioritert i nokså stor grad.
Tim Allen har mange komedier bak seg ("The Santa Clause", "Galaxy Quest", "Big Trouble"), og er dessuten kjent fra TV-serien "Home Improvement" ("Ti Tommeltotter"). Allen passer godt til lettfordøyelige filmer med en dæsj humor, og det er ingenting å si på innsatsen her heller. James Belushi kan det med å lage moro, og er en god skuespiller for øvrig. Mange vil også kjenne igjen Greg Germann fra "Ally McBeal", og Patrick Warburton fra "Seinfeld".
DVD-ens tekniske aspekter ligger cirka midt på treet, til å være såpass ny. Bra bilde, men oppløsningen burde vært litt bedre. Bildeformatet er 16:9-optimalisert fullskjerm. Surround-høytalerne kjedet vettet av seg, men lydformatet er Dolby Digital 5.1 - sånn for sikkerhets skyld. Platen er to-lags.
Det er en passende mengde bonusmateriale på platen, akkurat tilstrekkelig for en slik tittel: Kommentarspor med regissør John Pasquin og produsent Brain Reilly, "Scarret's Method" - en minidokumentar (5 min) om hvordan kamptreningsøktene ble koreografert og gjennomført - og til slutt fire bortklipte scener og trailer. (Coveret påstår at det er åtte bortklipte scener, men det er altså bare fire. Det finnes et valgfritt kommentarspor for disse scenene, men det blir ikke åtte scener av den grunn...) Ikke nok med det! Coveret prøver seg på en til: "Making Joe Somebody" - visstnok en annen featurette, som i alle fall ikke er tilgjengelig fra menyene på den DVD-en jeg fikk. Er det så vanskelig å lage DVD i disse dager? Det er visst det...
Etter å ha sett filmen gjettet jeg på syv års aldersgrense (det hadde jo forklart en del ting), men den er faktisk femten. Altså fire år over "Ringenes Herre"! Jeg skjønner mindre og mindre av hvordan det tenkes når aldersgrensene bestemmes... Vel, da får vi bare stryke "barne-/familiefilm" og sette "snill komedie" istedenfor.
Den tar liksom ikke helt av på noen områder, men holder et ganske slakt, jevnt tempo helt til målstreken. Historien byr ikke på noen store overraskelser (ikke så mange små heller), og resten er så forutsigbart som det kan bli. Det er for lite spesielt ved "Joe Somebody", den er bare altfor for vanlig og kjedelig.