O' Horten (2007)

O' Horten

Fascinerende portrett av mennesker, hvor gammelt og nytt, det hverdagslige og surrealistiske fargelegger det hele.

Av Tore Andre ØyåsKarakter:

Del på Facebook15.12.07

Fotogalleri

Odd Horten er en mann som snart skal gå av med pensjon som lokfører for NSB. Vi kommer inn i livet hans noen dager før han skal kjøre sin siste tur med toget over Bergensbanen. Som person er han en enkel og beskjeden sjel, og for noen også kjedelig og grå. Men etter hvert som dagene går og pensjonisttilværelsen kommer, begynner det å skje rare og uforutsigbare ting i livet hans. Fra å være den rolige og trauste Odd, går han til å bli en mye mer fargerik og interessant person, som først når han har pensjonert seg virkelig begynner å leve livet.

Dette er et fargerikt og morsomt, men også et alvorspreget og melankolsk portrett av et aldrende menneske. En mann som går fra et langt yrkesaktivt liv, til plutselig å skulle forandre på mye i hverdagen sin. Slikt går ikke upåaktet hen og problemfritt for seg, i hvert fall ikke om du er et trofast vanedyr som Odd Horten. Han sliter med å finne seg til rette i sin nye tilværelse, noe som blant annet skaper merkelige og på grensen til surrealistiske situasjoner og hendelser.

Her ser vi for eksempel både Bård Owe (Odd Horten), Ghita Nørby, og Trond Viggo Torgersen i en og samme scene, noe som for oss nordmenn er litt surrealistisk i seg selv. Heldigvis gir ikke denne scenen seg ut for å være for alvorlig, for Trond Viggo som gammel mann er morsomt.

Horten møter ellers på også andre kjente norske skuespillere og andre kjendiser, hver i sine mer eller mindre merkelige og fascinerende situasjoner. Disse er hver for seg interessante og underholdende, men da de er såpass hoppende fra det ene til det andre og ikke har annet enn nettopp Horten selv til felles, så blir de også til tider noe oppdelt og fragmentert i historiebildet. Noen få scener er til og med ikke troverdige, og blir således mer som fyllmasse å regne.

Regissør Bent Hamer maler bilder og scener som til tider kan minne sterkt om Roy Andersson og hans Sånger från andra våningen, og andre norske filmer som Budbringeren og Den brysomme mannen. Det er ellers i samme småhumrende og melankolske hjørnet som Eggs og Salmer fra kjøkkenet at O’Horten plasserer seg, så likte du disse filmene så vet du hva du går til her.

Nytt møter gammelt på flere forskjellige måter i historien. Her står Hortens 70-talls inspirerte leilighet i skarp kontrast til for eksempel Gardermoen flyplass eller et topp moderne kjøleskap som ukontrollert spyr ut isbiter. Det skapes videre rare situasjoner i disse møtene, og vi aner nok her et lite sleivspark til det nye og moderne, at dette ikke alltid er til oss menneskers beste.

Alt i alt er dette en interessant, humoristisk og varmt fortalt historie. Den fullstendig uforutsigbare historiske utviklingen, sammen med merkelige enkelthendelser og fascinerende karakterer, gir en innholdsrik filmopplevelse der du ikke bare blir underholdt, men også må tenke mye selv.

Man får servert moralske fakta om at livet ikke nødvendigvis faller sammen eller slutter selv om man går av med pensjon eller får store forandringer i livet, noe som gir en god tone og stemning i filmen, særlig til slutt. Den til tider nydelige musikken og de stødig lekre bildekomposisjonene trekker også opp.