”Red Cliff” er nok en film om asiatisk heltemot og overdrevne krefter satt i en særdeles vakker filmverden, uten at det imponerer særlig.
John Woo har opparbeidet seg en god filmliste som regissør med mange sterke Amerikansk-produserte filmer, men med “ Red Cliff” har Woo returnert til Kina, for første gang på over ti år. Dette innebærer primært at filmen har fått en særdeles typisk asiatisk stil, samt at filmens tale for det meste foregår på mandarin.
Den utgaven som her omtales er en versjon som er klippet og gjort til rette for den vestlige verden, for der hvor filmen originalt er delt opp i to filmer, hver på omkring to timer, så er dette en sterkt sammenklippet utgave på 2 timer og 28 minutter. Filmen handler om en berømt historisk hendelse i Kinas historie, nemlig slaget mellom krigsgeneral Cao Cao (det nordlige Kina) og de sørkinesiske krigsherrene. I et forsøk på å ta makten over hele Kina overbeviser Cao Cao Kinas keiser til å la seg gå til krig mot de sydlige områdene og dens stammer.
I et tilsynelatende håpløst forsøk på å kjempe mot denne uhederlige overmakten samles hærene til de tre største krigsherrene i Sør-Kina til en innbitt kamp.
Dette har naturlig nok blitt et meget episk verk, men ved å kutte ned filmen så drastisk som det her har blitt gjort så medbringer dette innlysende problemer. Det mest iøynefallende er den manglende karakteroppbygningen og historiens raske utvikling.
Slik vi får se filmen her så tar det estetisk fullstendig overhånd, og handlingen blir dermed skjøvet alt for mye til side. Lange takninger med overvekt på fantastiske bilder og mektig natur fungerer i visse mengder, men her blir det så mye av det gode at historien føles tidvis langtekkelig, kjedelig og uinteressant.
Filmen går ofte over til det rent latterlig overpoetiske, og det er vanskelig å ikke le av narrative vendinger som at en kvinne lurer seg inn i fiendens hær (kun bestående av menn) og der har tid til å lage et gigantisk, detaljert kart, og at de sydlige krigsherrene er så makeløst mektige krigere at de tilsynelatende kunne ha overvunnet fiendens hær alene.
Filmens positive side er de tidvis fantastiske slagene, men også her blir det raskt for mye av det gode, med kampscener uten noe som helst troverdighet. Det vakre bildet, med sine sterke farger og kunstneriske oppbygning er også med på å dra opp, helt til det faller over kanten og man gjennomskuer spesialeffektene og animasjonene blir for tydelige.
Kanskje ville det vært bedre om vi fikk den lange versjonen (to filmer) for historiens skyld, men overdrivelsene og den overarbeidede estetikken ville nok allikevel ha vært et for surt eple å sluke for de som ikke forguder den asiatiske trenden med utseende foran historie.
Bildet
Det er lite å utsette på bildet. Fargegjengivelsen er god, og både fargene og selve bildet er skarpt og fint gjengitt på denne utgivelsen. Tidvis får bildet et litt vel kunstig trekk, noe som på usjarmerende vis fremhever de animerte delene av bildet.
Lyden
Lyden er knakendes god, med eksplosive effekter i slag og fin, rumlende bass under som setter prikken over i-en. Dialoger og musikk kommer også godt frem, og selv om dialogene tidvis er flaut dårlige så må lydnivået anses som positivt.
Bonus
Det er ikke lagt til noe ekstramateriale på denne utgivelsen, og vi trekker for både dette og det faktum at denne utgaven er klippet sammen på brutalt vis. For de spesielt interesserte anbefales det å gå til anskaffelse av de to lengre filmene i stedet for denne ene forkortede.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
