It Follows (2014)

Iskald, grøssende moro

En gammeldags, tradisjonell grøsser om en mystisk kraft, et slags ondt spøkelse. Men filmen er så kolossalt godt laget at det bare er å gi seg over og nyte.

Av Thor Willy BakkeFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook29.08.15

Fotogalleri

En kort intro med en scene som vi først senere skjønner fullt ut. Men scenen viser at vi snart skal møte en dødelig og grusom trussel. Kutt til unge, blonde Jay (Maika Monroe). Hun går på date med den kjekke nye gutten i byen, Hugh (Jake Weary) og snart oppstår søt musikk i baksetet på den store bilen hans. Han gir henne ikke en venerisk sykdom, men en forbannelse i form av en ond kraft, et fremtoning som stadig skifter utseende mens den nådeløst og langsomt jakter ned sitt bytte. Den eneste måten å bli av med den på, er å ligge med noen andre og gi forbannelsen videre.

Nesten alle virkelig gode grøssere er metaforer. David Robert Mitchell, som har både skrevet manus og regissert filmen, har gjort det ganske enkelt for oss, tolkningen ligger helt oppe i dagen. Jeg vil ikke dermed si at det er banalt, heller rent og klart. Hele filmen har noe attraktivt enkelt over seg, den virker målrettet og trimmet. Mitchell vet hvor han skal ta oss, og rollefigurene opptrer besnærende logisk. Her er det ingen scener som bare kan forklares med "fordi det står i manus", ingen bisarre utbrudd av tåpeligheter som setter hovedpersonen eller vennene hennes i ekstra fare. Faren er der hele tiden og trenger ikke å forverres.

Mitchell har valgt et merkelig og tvetydig tidskoloritt. Fjernsynene er gamle, motene utdaterte, helt nye bilmodeller er blandet med gamle, her finnes mobiltelefoner, men også veggfaste syttitallsapparater. Hensikten er å skape en diffus atmosfære av noe som virker ekte, men likevel ikke er helt logisk. Dette hensetter oss i grenselandet mellom drøm og virkelighet. David Lynch benytter ofte den samme sammenblandingen av nytt og gammelt, uten at jeg vil si at It Follows likner spesielt på hans filmer, Mitchell har sin egen estetikk og stemning.

Og for en estet han er! Hvert eneste bilde er gjennomtenkt. Kameraføringene er uvanlig omhyggelig komponerte, han søker symmetri og likevekt i hver eneste ramme, noe som gjør It Follows til en behagelig film å gi seg hen til. Det er selvsagt ikke bare flinkisbilder fra regissørens side. Han vil at vi skal gi oss hen, lene oss in i filmen ved velbehag - slik at han bedre får skremt vannet av oss.

Til syvende og sist er filmens ankerfeste i tradisjonelle grøssere og grøssernes like tradisjonelle seksualsymbolikk en veritabel styrke. Vi drar villig til et sted der vi har vært før, for å se noe vi ikke har sett før.

Se den en mørk kveld. Pass på at du har låst døren først.

Teknisk
Ikke noe ekstrastoff, dessverre. Men for et bilde! Sylskarpt, er det. Det er dette blu-ray handler om. Lyden er også flott, med hyppig bruk av huggende og skarp filmmusikk.