Lekker og klaustrofobisk sci-fi grøsser som verken er skummel eller fengslende.
Regissør Paul Anderson liker godt Stanley Kubricks film The Shining, og legger ikke skjul på at han prøvde å lage en klassisk hjemsøkt-hus-film med Event Horizon. Han lykkes bare delvis med det. Denne filmen er tidligere omtalt her, men jeg er ikke spesielt enig med vår forrige anmeldelse.
Handlingen utspiller seg i vår nære fremtid, romskipet Event Horizon er på tokt til yttergrensene av vårt solsystem da det forsvinner sporløst. Syv år senere plukker man opp nødsignal fra skipet og en redningsoperasjon blir iverksatt under ledelse av kaptein Miller (Fishburne) og dr Weir (Neill). Det blir tidlig klart at dr Weir holder ting skjult for resten av mannskapet. Event Horizon var et skip som eksperimenterte med sorte hull, og vi aner at noe guffent har hendt på dets syv år lange ferd i det store intet. Hvor har skipet vært? Hva skjedde med mannskapet? Hvorfor begynner redningsmannskapet å se syner?
Man merker med en gang de trår om bord i Event Horizon at noe er galt. Stemningen er mørk og dyster, menneskene begynner å se for seg hendelser de helst vil glemme. Deres verste redsler begynner for alvor å plage dem.
Man får umiddelbart følelsen av at det ikke er spesielt mange som kommer til å overleve til rulleteksten, og ganske riktig begynner visjonene å ta overhånd. Den ene etter den andre blir drept på ganske så bestialsk vis, og om man er ute etter ren vold så holder filmen i massevis.
Filmen har mange store problem som gjør at terningen stopper på tretallet for min del. Det mest åpenbare er karakterene som vi skal følge gjennom de knappe 96 minuttene. De er rett og slett for tannløse og uinteressante til at jeg bryr meg med hvordan det går med dem. Jeg gir egentlig blaffen i at Sam Neill sin kone begikk selvmord fordi han var så mye ute på farting i rommet, eller at Laurence Fishburne mistet en av sine menn engang for lenge siden, og har sverget at det aldri skal skje igjen. Menneskene blir pappfigurer, og det er ikke lett å føle med pappfigurer når de dør. Det er potensielt mange gode historier her, men ingen av dem blir fulgt opp slik at jeg på noe som helst vis gidder å bry meg om dem. Ridley Scott fikk dette utrolig mye bedre til i Alien, og selv om Paul Anderson nok har slitt ut kopien sin av Scotts mesterverk, så har han ikke lært noe. Menneskene i Event Horizon er uinteressante og flate.
Som nevnt ser filmen utrolig lekker ut. Designet inni romskipene (og utenpå) varmer godt i et sci-fi-hjerte, men også her er det noen merkelige valg. Event Horizon sin kjerne er en maskin som er i stand til å lage sort hull i verdensrommet. Hva som fikk designerne til å lage den til en gigantisk kjøttkvern med lange og spisse spyd i vegger og tak, vet ikke jeg, men dette rommet ser bare helt latterlig ut. Skal jeg liksom tro at fremtidens ingeniører kommer til å bruke middelalderske torturinstrumenter som modell for nye og innovative maskiner? Og hva er det med kapteinstolen til kaptein Miller? Noe mer upraktisk skal du lete lenge etter. Det ble mye latter og humring som nok ikke var tiltenkt.
Det samme følte jeg rundt alle helvetesvisjonene som åpenbarte seg. Det hele virket påklistret, som et virkemiddel som regissøren ikke helt visste hva han skulle gjøre med. Det visuelle er jo unektelig grusomt og fascinerende, men ikke noe mer enn det. Man kunne for eksempel utforsket karakterenes skyldfølelse mye dypere, hvordan deres redsler manifesterer seg på grusomt vis i virkeligheten, men man har istedenfor gått for rene sjokkeffekter. Billig og ikke spesielt skummelt.
Når man ser dokumentaren fra innspillingen skjønner man hvorfor filmen har blitt slik den ble. Kompromiss måtte inngås og scener måtte kuttes, filmen kunne blitt mye bedre med en ekstra runde i manusfasen, tror jeg. Sånn som den fremstår nå blir den omtrent like engasjerende som Fredag den 13 del 9.
Bildet
Filmen fikk visstnok en solid overhaling på dvd for noen år siden, og Blu-ray utgaven er absolutt en lekker opplevelse. Selvsagt i 1080p og 2.35:1. Det er mye mørke i denne filmen, og sortnivået er meget bra stort sett hele tiden. Noen få ganger svikter det litt, men ikke slik at man blir plaget av det. Fargene er rene og naturlige, og nærbilder av både ansikter og overflater avslører et høyt detaljnivå. Det gjorde filmen littegrann mer severdig at bildet var såpass bra.
Lyden
Et 5.1 Dolby Digital True HD spor gir en ok lydopplevelse. Man får følelsen av å være om bord i skipene, og litt av den klaustrofobiske stemningen blir forsterket ved effektiv bruk av lydeffekter. Dialog er tydelig og klar, men dette er ikke et lydspor man blir blåst overende av. Det er endelig nok bass og heftige sjokkeffekter, men de blir ofte mer skrikende enn behagelige.
Bonus
Ekstramaterialet ser ut til å være identisk med dvd-utgaven, og det er ganske så omfattende. En bakomfilm på hele 103 minutter er både grundig og informativ. Litt langdryg, spesielt når man ikke helt har falt for filmen. Meget irriterende å høre Paul Anderson sammenligne filmen med The Shining opp til flere ganger. Han har absolutt ikke laget noen nyinnspilling av den.
Kommentarspor, slettede scener og noen andre småfilmer kan man også se gjennom. I det hele tatt så er dette er solid pakke som nok kommer til å tilfredsstille filmens fans.
Filmen fikk mye slakt da den kom, men Paramount gir ikke opp filmen av den grunn. Event Horizon har en skare med tilhengere som gjør at filmen har fått et kultstempel. Under tvil kan jeg vel si meg enig i det.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
