Utgivelsen: 
Risky Business (1983)
Not another teenage movie
Risky Business er en tenåringskomedie som stoler såpass på seg selv og sin historie, at den ikke må ha prompevitser og listepop hvert femte minutt.
På 1980-tallet ble norske kinoer oversvømmet av tenåringskomedier fra USA. De fleste av dem var glemt allerede før siste popcorn ble fortært, men noen av dem, som for eksempel Say Anything og About Last Night, skiller seg dramatisk ut.
Det starter ganske så normalt. Joel Goodsen (Tom Cruise) er alene hjemme en helg og bestemmer seg for å kontakte en prostituert, den sexy Lana (Rebecca De Mornay). Konflikter oppstår på veien og Joel må gjennom mange strabaser før foreldrene kommer hjem. Jada, jeg vet det høres ut som en vanlig sexkomedie med overkåte amerikanske tenåringer i rollene, men denne skiller seg ut fra den gemene hop.
Dette er en Tom Cruise-film. Og hvilken film med Tom Cruise på rollelista er ikke det? Han har et fantastisk tilstedeværende vesen og det er umulig å stille seg likegyldig til han.
Cruise spiller utrolig bra i rollen som Joel, og Joel er som skreddersydd for Cruise. Samtidig må jeg nevne De Mornay i rollen som den opportunistiske luksushoren Lana. Det er sjelden jeg har sett noen som kan stjele scenene fra Tom sånn som De Mornay gjør i denne filmen. Og debutregissør Paul Brickman gir henne også plass.
Brickman hørte vi forresten ikke noe mer til etter denne fine debuten. I denne originale filmen har han et godt grep rundt den samfunnskritiske satiren. Den mye omtalte scenen der Cruise danser rundt i bare trusa - og hvite tennissokker selvfølgelig - til den gamle Bob Seger-klassikeren "Old time rock'n roll", sier mye om karakteren og dens ønske om å ikke tilhøre 80-tallets overfladiske jappekultur og kapitalistiske verdisyn. Joel ønsker heller ikke å følge med strømmen og bli som de andre tenåringene og heltene på Wall Street. Således er dette mer et satirisk drama med komiske innslag. Ingen mainstream tenåringskomedie her, altså.
Filmen står og faller på kjemien mellom De Mornay og Cruise i de bærende rollene, og jeg vil påstå at nettopp på grunn av at denne fungerer vil denne filmen stå seg lenge som en av de aller beste. Regissør og manusforfatter Paul Brickman fortjener også all mulig ros for å ta ungdommen på alvor og klarer kunsten å lage noe så sjeldent og originalt som en troverdig og seriøs tenåringskomedie. Men hvor ble han av?
Bildet
Bildeformat i 1.85:1, og kvaliteten på denne utgaven fra Warner (som nesten utelukkende gir ut gode Blu-rays), er upåklagelig. Ikke fantastisk bra, men helt akseptabelt for en film som feirer sitt 25-års jubileum i år. De pastellfargete 80-talls-klærne er detaljerte og friske, men det som er å utsette på billedkvaliteten er at detaljene og kontrasten forsvinner i mørke scener.
Lyden
Dette er en dialogdominert film, og således er surroundhøyttalerne lite i fokus. Når de blir brukt er de derimot helt i toppklasse. Flott musikkspor av Tangerine Dream.
Bonus
Har du BDLive eller BonusView på din spiller kan du få tilgang til en videokommentar av regissør Brickman, produsent Jon Avnet og med selveste Tom Cruise som det naturlige midtpunkt. Det virker som om alle tre har et oppriktig godt forhold til denne gamle filmen, og det er ganske underholdende å høre dem sitte og mimre.
I anledning filmens 25-årsjubileum får vi også servert en fin halvtimes dokumentar (i HD) med interessante innslag og intervjuer med filmens hovedpersoner, både foran og bak kamera. Ellers får vi et artig kvarter med Tom og Rebecca på audition til rollene. Vi får og se den originale sluttscenen som Brickman ønsket. Studioet ville selvfølgelig ha en mer happy ending, men jeg lurer på om ikke Brickman sin er bedre. Døm selv.