Monty Python's Flying Circus Set #1: Volume 1 & 2 (1969)
'I am, in fact, made entirely of wood.'
Å anmelde Monty Python's Flying Circus er en usedvanlig lite takknemlig oppgave. Denne engelske gjengen har siden slutten av sekstitallet satt standarden for komedie, og det er vel knapt noen som har arbeidet innen sjangeren de siste tretti årene som ikke står i gjeld til John Cleese, Eric Idle, Graham Chapman, Terry Jones, Michael Palin og Terry Gilliam på en eller annen måte.
Komiserien Monty Python's Flying Circus var da også noe radikalt annerledes da den ble sluppet på britiske tv-seere i 1969. Man må virkelig beundre motet (dumdristigheten?) til BBC-sjefene som ga Monty Python frie tøyler. Når man ser hvordan de seks gutta gjorde alt de kunne for å sprenge grensene for formatet, er det også ganske fantastisk at de fikk fortsette etter episode en. :-)
De aller første episodene mangler den velsmurte Python-stilen, og virker ærlig talt litt amatørmessige. Man får servert de vanlige syke kryssklippene, Gilliams sære animasjoner, og flere helt ville sketsjer, men ting går ikke så glatt over i hverandre som i senere episoder, og timingen er ikke HELT topp. Likevel er det til og med i første episode - med det slående navnet "Whither Canada" - klassikere som "the funniest joke in the world" og "Picasso on a bicycle". Episode to ("Sex & violence") er for undertegnede mer tungt fordøyelig, til tross for innslag som "french lecture on sheep aircraft", "musical mice" og "working class playwright". Men når vi kommer så langt som til episode tre ("How to recognize different types of trees from quite a long way away") ser vi at gutta begynner å bli mer varme i trøya, og her sitter ting som de skal. Resultatet er sekvenser som "Bicycle Repairman" og den udødelige "Nudge, Nudge".
Hopper vi over på plate nummer to i det første settet, finner vi episodene fire til seks ("Owl-stretching time", "Man's crisis of identity in the latter half of the twentieth century" og "it's the arts"). Selv om hver enkelt av episodene her er mer gjennomførte og flyter bedre, er det en smule for langt mellom de store høydepunktene. Personlige favoritter ved siste gjennomsyn var smuglersketchen ("clocks smuggled directly from Switzerland"), "secret service dentists", "red indian in theatre", og muligens "non-illegal robbery".
Full oversikt over sketsjene i hver episode finner du på filmdatasiden.
Amerikanske A&E står bak DVD-utgivelsene av serien, og de har samlet tre og tre episoder på en rekke DVD-plater. To og to plater selges samlet i pappbokser (til samme pris som de to platene enkeltvis, og uten noe ekstra enn det nevnte pappomslaget), og to slike bokser utgjør en årgang av serien.
Mens disse platene ble produsert, besøkte undertegnede DVD-studioet i New York som har laget dem; Crush Digital Video. Gutta som hadde ansvaret for platene hadde gjort et skikkelig varp ved at de fikk godkjenning fra Gilliam til å bruke alt de fant av animasjon og sette sammen egne menyer, bakgrunner og animasjoner ut fra dette. De ganske syke og meget Python-aktige menyene kan altså Crush DV ta æren for. For teknologi-hodene der ute kan det også fortelles at platene er laget med Sonic DVD Creator, og at også MPEG-komprimeringen er gjort på Sonic (mens Life of Brian i Criterion-utgave, som ble laget samtidig hos Crush, var den første filmen de lagde på Sonys DVD-system).
Den tekniske kvaliteten vi har med å gjøre, er så som så. Det står da også på coveret at vi her endelig får filmene i digital kvalitet, slik at vi kan få med oss alle de originale svakhetene... :-) Bildet bærer preg av å være laget for TV for nesten tredve år siden, men det er i hvert fall ikke tilført nye problemer i DVD-overføringen (i motsetning til hva vi så f.eks på DVD-utgivelsen av "Sex and the city" for en tid tilbake). Bildet er selvsagt i 4:3 fullskjerm, og lyden er i mono.
Det er en god del interessant ekstramateriale på alle platene i serien, ofte i form av live-versjoner av enkelte sketsjer fra de aktuelle episodene, og "features" på hver av Python-medlemmene. Det er også satt av plass til innføring i klassiske Python-begreper, egne Gilliam-animasjoner og en del annet. Det vi savner, er en komplett indeks over sketsjene i hele settet, slik at man enkelt kunne finne fram til sin favoritt uten å måtte bla igjennom alle platene. (Etter hvert skal vi fylle ut filmdatasidene for disse platene med relevant info.) Alt ekstrastoffet er pakket inn i syke Gilliam-menyer, og som pakke fungerer det utmerket.
Det blir selvsagt å skjære fryktelig mye over en kam når man skal gi en samlekarakter til en hel boks med seks episoder av Monty Python's Flying Circus. Det er også lett å gjøre helligbrøde her ved å gi en dårlig karakter. Problemet er jo at sketsjene ærlig talt spenner over hele registeret fra det elendige til det geniale. Når man ser så mye Python som man får i en boks som dette, blir imidlertid totalinntrykket ikke helt maksimalt. Likevel føles det helt feil å gi noe mindre enn en sekser (selv om fem nok er mer korrekt). Men hvis du bare tar med deg dine ti favorittkutt, er det enkelt å lage en syver av denne samlingen.
blog comments powered by Disqus