Utgivelsen: 
Osama (2003)
Usedvanlig sterkt
Etter å ha hørt en del positiv omtale for ”Osama” var det med en viss spenning jeg poppet DVDen i spilleren. Coveret er prydet med teksten ”Vinner av Golden Globe for beste utenlandske film”, og filmen har gått sin seiersgang verdens rundt. Historien omhandler en ung jente som lever under Taliban-styret i Afghanistan. Tidlig i filmen dør jentens bestefar, og jentens mor er selv enke etter å ha mistet mannen sin i krigen mot Sovjet mange år tidligere. Under Taliban-styret var det ulovlig for kvinner å arbeide, så med ingen menn i familien er både moren og datteren dømt til en håpløs tilværelse uten noen som helst mulighet til å skaffe penger til mat. Jentens bestemor kommer opp med en plan: jenten skal klippe håret sitt og utgi seg for å være en gutt. I desperasjon går jentens mor med på planen og jenten får så jobb hos en venn av familien hvor hun vil bli betalt i form av mat.
En dag dukker imidlertid en representant for Taliban opp. Han er på jakt etter unge gutter som skal tvinges til å gå på Taliban-skole. I og med at jenten nå ser ut som en gutt blir hun tvunget til å være med til skolen. Den eneste på skolen som vet at jenten egentlig er en gutt, er en venn av jenten ved navn Espandi. Espandi prøver hele tiden å hjelpe jenten, som han har gitt navnet ”Osama”, med å unnslippe de gangene hun er nære på å bli oppdaget. Gradvis blir det imidlertid stadig vanskeligere for jenten å skjule sin ekte identitet, og i likhet med den amerikanske ”Boys Don’t Cry” (1999), ligger mye i filmens fremdrift i nettopp omkring den uvissheten om jenten vil bli oppdaget, og hva vil konsekvensene i så fall vil bli.
”Osama” er tvers i gjennom en jævlig film å se på. Med dette mener jeg dog ”jævlig” i den forstand at den er sterk, brutal og ikke legger noe lokk over hvor grusomt Taliban-regimet i Afghanistan var. Man kan si mye om USA og dens invasjon, men det er like fullt ingen tvil om at det afghanske folket, og da især kvinnene, levde under et rent helvete under dette hensynsløse regimet. ”Osama” er derfor en modig film i og med at den tar for seg nettopp de grusomhetene mange assosierer med islamsk fundamentalisme. Samtidig viser filmen helt klart og tydelig at denne formen for islam ikke er noe den jevne innbygger støtter. Det faktum at filmen også er laget i Afghanistan er også imponerende sett i lys av de stadige konflikter og gnisninger som finner sted der.
Ros må også gis med hensyn til valget av Marina Golbahari i rollen som ”Osama”. Nå er dette den første afghanske filmen jeg noen gang har sett, så jeg har naturligvis overhodet ikke noe forhold til skuespillerne på forhånd. Jeg kan likevel med hånden på hjertet si at denne skuespillerprestasjonen er helt enestående. Jeg tviler ikke et sekund på at Golbahari gråter på ordentlig i de scenen i filmen hvor karakteren hennes gjør det. Frykten, angsten og redselen ”Osama” føler kommer til fulle frem i ansiktet til Golbahari. Det er en rystende god prestasjon som kommer til å røre ved hjerteroten til selv den mest utpregede kyniker.
I tillegg er jeg imponert over at filmen unngår enhver form for sentimentalitet og billige forsøk på å manipulere tilskueren. En typisk Hollywood-versjon av samme historie ville nok vist mye mer blod og gørr for slik å vise hvor ”jævlig” Taliban var. ”Osama” inneholder praktisk talt ingen direkte vold, men hentydningen til vold som finner sted (henrettelser, steining og så videre) gjøres på en så effektiv måte at det nesten føles verre enn det ville gjort dersom man hadde vist alt ”in the flesh”. Filmen inneholder heller ingen påtatte dialoger som liksom skal understreke forskjellige karakteråpenbaringer eller viktige, underliggende budskaper. Realismen i filmen er nesten dokumentarisk i stil, og dette bidrar til at tilskueren aldri får inntrykk av at manusforfatteren eller regissøren ”briljerer” med kvasi-dype dialoger. Setningen som vel egentlig oppsummerer hele filmen står sågar trykt på DVDplatens cover: ”Jeg skulle ønske at Gud ikke hadde skapt kvinnen” (Osamas mor). Enklere enn dette kan ikke filmens poeng oppsummeres.
”Osama” er derfor absolutt ikke en film å se dersom man kun vil ha en daff underholdningsfilm, men det er samtidig en utrolig viktig film som i aller høyeste grad er aktuell i det nåværende politiske klimaet verden befinner seg i. Filmens handling er svært enkel og ukomplisert, men samtidig sier den mye om mennesker og om hvor desperat man kan bli i håpløse situasjoner. I tillegg viser den mesterlig hvor farlig fundamentalisme blir dersom den får hold i et samfunn. Sist, men ikke minst, viser filmen imidlertid en enkelt persons skjebne som samtidig er representativ for utallige mennesker i verden hver eneste dag. ”Osama” er et imponerende stykke filmkunst som gjør kraftig inntrykk, og jeg kan med hånden på hjertet gi den en solid anbefaling.
Teknisk
Det er rett og slett vondt å måtte konstantere at nok en glimrende ikke-amerikansk film nærmest blir ødelagt av at norske distribusjonsselskap gjør en elendig jobb. For kort tid siden anmeldte jeg den fantastiske ungarske filmen ”Kontroll” som nesten ble ruinert av at SF Norge kun presenterte filmen i 4:3 fullskjerm og i monolyd. Vel, nå har det samme skjedd igjen. ”Osama” er, i likhet med ”Kontroll”, kun utgitt i 4:3 fullskjerm og med mono lydspor.
Jeg kan ikke fatte å begripe at det skal være så inderlig vanskelig å i det minste presentere filmen i anamorf widescreen. Så vidt jeg forstår er det faktisk mindre arbeid involvert i å lage en widescreen-versjon ettersom denne kan konverteres direkte fra det originale filmformatet. Widescreen-apparater har i tillegg blitt nærmest allmannseie i norske hjem, så jeg kan ikke komme opp med en eneste god grunn til at SF Norge ikke skulle beholde originalformatet. Filmen er tilgjengelig i 16:9 fullskjerm i sone 1, så skaff for all del denne utgaven istedet.
Ettersom filmen er dialogdrevet er det dog ikke så veldig farlig at filmen kun er presentert i et monospor. Likevel er dette en negativ trend jeg virkelig håper SF Norge vil slutte med snarest mulig. Så vidt meg bekjent er det ingen andre distributører i Norge som vandaliserer filmer på denne måten.
Som forventet finnes det heller ikke ekstramateriale i det hele tatt, men på tross av den elendige utgivelsen gir jeg likevel filmen en solid anbefaling ettersom den er så god. ”Osama” er så engasjerende at den faktisk funker på tross av den elendige tekniske utgivelsen.