Utgivelsen: 
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Lost: Season 1 (2004)
It’s a jungle out there
”Lost” er serien som tok tv-seere overalt med storm. Endelig kom en tv-serie som praktisk talt alle så på. Og praten rundt kaffetrakteren og i lunsjen var reddet.
Her er en spennende historie, interessante karakterer og åndeløs spenning. Med andre ord: oppskriften på suksess. Hittil har ”Lost” vunnet over 30 bransjepriser – og vært nominert til mer enn dobbelt så mange. Og vi har mer i vente. Ryktene sier at serien ikke skal avsluttes før i den fjerde – seneste den femte sesongen. Men det er uansett umulig å toppe denne første sesongen.
Oceanic Flight 815 er på vei fra Sydney til Los Angeles når noe går fryktelig galt. Vi får ikke aldri vite hva som egentlig skjedde, men i stedet får vi et brennende flyvrak, kaos og forvirrede mennesker. ”Lost” er kampen for å overleve, jakten på svarene og kampen mot spøkelser fra fortiden.
Skaperne av ”Lost”, Jeffrey Lieber, J.J.Abrams og Damon Lindelof kan alle skilte med gode – og lange CVer, og serien har også fått hjelp av en haug fantastiske manusforfattere, med erfaring fra kvalitetsserier som ”Alias”, 2Buffy the Vampire Slayer”, ”24” og ”Six Feet Under”, for å nevne noen, og det er noen fantastiske historier og karakterer de har kokt sammen.
De to pilotepisodene er fantastiske. Tonen settes fra første øyeblikk; det er katastrofalt, klamt og klaustrofobisk. Nysgjerrigheten vekkes hele tiden, spenningen er høy og man vil bare ha mer. Etter hvert setter også karakterene seg, og vi fôres jevnlig med akkurat nok opplysninger til at vi er hekta.
I ”Tabula Rasa” finner vi ut at det ikke bare er katastrofen selv, eller skumle ting i jungelen disse menneskene har å frykte – men også hverandre. En brutal episode, men med en herlig feel good avslutning. ”Tabula Rasa” er også den første karakterbaserte episoden. ”Lost” har en haug med karakterer, og det kunne fort blitt irriterende vanskelig å holde orden på dem. Men gjennom flashback-episodene får vi etter hvert vite hvem de er og hvor de kommer fra, og dermed blir vi sakte, men sikkert kjent med alle våre strandete venner.
En av de beste tingene med ”Lost” er at det er brukt for det meste relativt ukjente – og helt ukjente – skuespillere. Uten at det på noen som helst måte har gått utover kvaliteten. Her er det gode, troverdige og ikke minst, allsidige skuespillere som har masse å by på.
Teknisk
Jeg digger menyene; de er litt småskumle og veldig stilige, men det har sin pris: Ting tar tid, og etter en stund blir man litt lei av å vente. Du har ikke lyst til å trykke bonus features når du egentlig skulle til subtitles, for å si det sånn.
Minus for den norske tekstingen som tidvis er utrolig, utrolig dårlig. Ikke helt på høyde med ”I’m invincible” – ”jeg er usynlig” (Star Wars: Episode II), men jaggu ikke langt unna heller.
Bildet er i 16:9 fullskjerm (1.78:1), og fungerer utmerket: Skarpt, med fantastiske farger – som yter vakre Hawaii rettferdighet. Som seg hør og bør er lydkvaliteten den aller beste; dialogen er alltid klar og tydelig og alle creepy jungellyder fanges perfekt opp i surround.
Ekstramateriale
Her er det extras som får ethvert nerdehjerte til å slå dobbelt. For det første er det gledelig med fem kommentarspor: Begge pilotepisodene presenteres av J.J. Abrams, Damon Lindelof og Bryan Burk.
Ellers får vi ”Walkabout”, også på første disk, med kommentarer fra Jack Bender, David Fury og Terry O’Quinn (Locke), ”The Moth”, disk 2, med Dominic Monaghan (Charlie), i tillegg til Lindelof og Burk, samt ”Hearts and Minds” på disk 4, med Carlton Cuse, Javier Grill-Marxuach, Maggie Grace (Shannon) og Ian Sommerhalder (Boone).
Særlig pilotkommentarene er bra; det skjønner man allerede fra første setning. Gutta har peiling, og er heldigvis også både vittige, interessante og underholdende. Og for første gang – for meg i hvert fall – stoppes episoden rett som det er, for å vise hvordan en eller annen scene ble laget. Øvrige kommentarspor er også mer enn godkjent – noen av dem mer underholdende enn egentlig informative. Og alle er tekstet.. Men burde det ikke vært kommentarspor til finaleepisodene?
Det øvrige ekstramaterialet finner vi på den sjuende disken. Først har vi fem minidokumentarer som er samlet i ”Departure”: ”The Genesis of Lost” er rett og slett forhistorien, og det er alltid interessant. ”Before They Were Lost” er nesten 23 minutter som tar for seg castingen, komplett med leseprøver og det hele. Veldig kult. I ”Welcome to Oahu: The Making of the Pilot ” får vi i en drøy halvtime bli med bak kulissene under innspillingen av piloten, og denne er helt obligatorisk. Jeg likte spesielt isbjørnsekvensen godt.
”The Art of Matthew Fox” er noen minutter i selskap med Matthew Fox og bilder han tok under innspillingen. Ganske stemningsfullt og hyggelig, faktisk. Og så til slutt har vi ”Lost@Comicon”, der vi får høre litt om publikums reaksjoner på Comicons visningen av piloten.
I ”Tales from the Island” får vi først ”Lost: on Location”, som er seks deler der vi får små detaljer og historier fra innspillingen av utvalgte epsioder. For deg som vil gå enda litt mer i dybden – med fare for at litt av magien forsvinner.
I ”On Set with Jimmy Kimmel”, er nevnte Kimmel fra ABCs “Jimmy Kimmel Live” (har vi lært oss navnet hans nå?), der han tar oss med på en titt bak kulissene på ekte talk show-vis. Det er ikke all verden, altså. Du kan helt sikkert spare deg de sju minuttene med Lost-heltene våre i regisserte dusteroller. Og til slutt i denne delen har vi ”Backstage with Drive Shaft”, som ganske riktig er en grundigere titt på Charlies band. En ganske kul greie.
Den siste delen av ekstramaterialet er ”Lost Revealed”, der vi først har vi to flashbacks fra flyplassen, henholdsvis Claire og Sayid sitt. Et hyggelig møte, og litt synd at de ble klippet bort. ”Deleted Scenes” er 13 slike slettede scener. Ser ingen spesiell grunn til at de forsvant på klippebordet, annet enn den åpenbare, altså plassproblemer. Noen av dem er jeg faktisk litt trist over at ikke fikk være med, blant annet når Charlie prøver å imponere Shannon med at han spiller i Drive Shaft, samt Lockes lille opplæring av Walt. ”Bloopers from the Set”, er drøye fire minutter med diverse tabber fra innspillingen. Alltid en vinner.
Avslutningsvis har vi ”Live from the Museum of Television and Radio”, der vi får se J.J. Abrams og en rekke av skuespillerne fra serien møte sitt publikum på Director’s Guild of America. En morsom, men ganske fnisete affære.
Så benytter jeg anledningen til å avsløre noen easter eggs. Vil du finne dem selv – så ikke les, da:
Gå inn på ”Lost Revealed”, deretter ”Deleted Scenes”. Sett markøren ved siden av ”The Climb”, og trykk deretter tre ganger på venstre piltast. Dette får frem en liten prikk over pila nederst til venstre, trykk på den og det vil dukket opp en fabelaktig liten overraskelse.
Gå inn på hovedmenyen på disk 7, sett markøren ved siden av ”Tales from the Island”, trykk to ganger på venstre piltast, og ”Disc 7” blir highlighted. Der finner du en alternativ åpningssekvens. Deretter kan du gå inn på ”Tales from the Island”, markere ”Main Menu”, og trykke to ganger på høyre piltast. Da dukker det opp en liten prikk du kan trykke på oppe ved luka.
Det beste med ekstramaterialet på sånne utgivelser er å få komme bak kulissene og finne ut hva som er planlagt og hva som egentlig bare er tilfeldigheter, ting som er blitt til underveis. Og her kan jeg med glede melde at det er plenty av sånne avsløringer. Baksiden av boksen lover oss imidlertid noe som heter ”Designing a Disaster”, som dessverre ikke er å finne.
Men dette er likevel en fantastisk samling med extras. ”Lost – the Complete First Season” er en utgivelse til etterfølgelse.
blog comments powered by Disqus