Utgivelsen: 
Sucker Punch (2011)
Pent å se på, men akk så innholdsløst
Zack Snyder leverer nok en tanketom men supervisuell filmopplevelse.
Sucker Punch forteller om Baby Doll som blir tvangsinnlagt på galehus av sin onde stefar. På sykehuset blir hun kjent med et knippe søte jenter, og sammen planlegger de flukt. Baby Doll er utstyrt med en ekstremt god fantasi, så alt de foretar seg under planleggingen av flukten blir visualisert som den reneste action/fantasyfilm.
For så vidt en god ide å blande fantasi og virkelighet for å fortelle en gripende og interessant fortelling om mellommenneskelige relasjoner, og hvor ondskapsfulle vi mennesker kan være mot hverandre. Eneste ankepunktet jeg har er at Sucker Punch ikke makter å engasjere mer enn en Zaloreklame.
Zack Snyder har tidligere vist oss sin evne til å vise oss nydelige og fascinerende bilder på lerretet, så også denne gangen, men han kunne tatt seg bryet å skrive et spennende manus, og kanskje til og med instruere skuespillerne bare littegrann. For storyen er tynn, skuespillerne er uengasjerte og det hele blir en langtekkelig opplevelse.
De unge sexsymbolene må slåss mot drager, zombienazier, roboter og gudene vet hva, og innimellom så er actionscenene nokså underholdende. Helt til Zack Snyder begynner å beføle slow-motionknappen. For er det en regissør som virkelig overdriver bruken av sakte film så er det herr Snyder. Personlig var jeg møkka lei fem minutter inn i den oppskrytte 300. Vi trenger ikke se hvert eneste snøfnugg og hver eneste tomhylse i sakte film. Når det blir brukt i den utstrekningen som her, så tar det oppmerksomheten bort fra handlingen og karakterene, og over på Znyders slow-motionfetisj. Det er ikke noe jeg er interessert i å se mer av.
Totalt sett blir Sucker Punch litt kjedelig, men likevel flott å se på, ingen tvil om at Zack Snyder kan det visuelle, bare la filmen gå i normal hastighet, få hjelp til å skrive et manus, og ikke bare la utseendet på aktørene styre absolutt hele castingprosessen.
Teknisk
Fint bilde og god lyd, men ekstramaterialet er en stor vits. Noen små animasjonsfilmer som utdyper fantasiverdenene og en liten bakomfilm om soundtracket er alt.