I 1998 laget den da ukjente britiske regissøren Guy Ritchie lavbudsjettfilmen Lock, Stock & Two Smoking Barrels. I 2000 har Ritchie har blitt verdensberømt, giftet seg med Madonna, og Brad Pitt har spurt ham om en rolle i hans neste film mot et mye lavere honorar enn han vanligvis får. Ritchie lager Snatch, som i likhet med Lock, Stock øyeblikkelig oppnår kultstatus. Er Ritchie det neste tiårets Tarantino?
Plottet til Snatch er veldig enkelt, men samtidig komplisert; Vanskelig å beskrive, men du skjønner det med det samme du ser den. Det hele dreier seg om en 84 karats diamant, som blir stjålet av "Four-Finger" Frankie (Benicio Del Toro). Eieren vil gjerne ha den tilbake og hyrer torpedoen "Bullet-Tooth" Tony (Vinnie Jones) for å ta seg av saken. Innviklet i dette blir en mafiatopp og grisefarmer (ikke spør) ved navn Bricktop og en boksepromotor, Turkish (Jason Statham). Hvis jeg også nevner sigøyneren "One Punch" Mickey O'Neill (Brad Pitt) og en sinnsyk russisk gangster ved navn Boris the Blade, burde omtrent halve persongalleriet være unnagjort.
Faktum er at dette blir ganske oversiktlig. Nesten alle karakterene har omtrent like mye tid på skjermen hver, og alle har snodige kallenavn, og så ekstreme og originale personligheter at det ganske enkelt er umulig å blande personene sammen. Pitt gjør en knallbra rolle som hardtslående sigøyner, og Statham og Jones er heldigvis med igjen. Skuespillet er genialt over det hele, og Englands mest voldelige og psykopatiske fotballspiller Vinnie Jones gjør det stort i filmens beste rolle som den iskalde råtassen "Bullet Tooth" Tony. Talen hans om "shrinking balls" og desert eagles er filmens høydepunkt og MÅ bare ses! :-)
Alle personene i filmen er skurker hvis skjebner krysses på flere punkter i løpet av filmen, som er fylt med mange uforutsigelige vrier. Den minner ganske mye om en britisk Pulp Fiction, men føles ikke som noen etterherming av den i det hele tatt. Om Snatch har noen svakheter, så er det at den minner litt vel mye om en remake av Lock, Stock med større budsjett. Og at det kunne vært litt mer handling, for å gi seeren en pause fra den konstante strømmen med dialog, og forhindre det hele fra å bli litt kjedelig nå og da.
Snatch er temmelig mørk, men bildet er ganske bra, uten å nå opp til referanse. Lyden er veldig bra, og brukes fint til å fylle rommet med den kule musikken (soundtracket har vel fått kultstatus det også). Ekstramaterialet er utgivelsens desidert sterkeste side. Bilder fra produksjonen, tekstsider, en featurette, intervjuer med regissøren, produsenten og skuespillerne. Så musikk til mobiltelefonen, snarveier til filmens musikalske høydepunkter, trailere og slettede scener som kan flettes inn i filmen under visning. Puh!
Hvis du liker Pulp Fiction og svart britisk humor (eller Lock, Stock & Two Smoking Barrels) er Snatch et must!
Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.
