Journey to the End of the Night (2006)

Eric Eason totalødelegger sin egen film

Dette er en film som er perfekt bevis på hvor stort og variert filmmarkedet er. Denne befinner seg for øvrig langt nede på rangstigen.

Av Torstein Ryen-PettersenFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook24.01.09

Fotogalleri

Sinatra (Scott Glenn) har planen klar for å komme seg unna horehuset han driver i Sao Paulo, Brasil. En gjest etterlot seg en koffert full av kokain, så Sinatra har allerede funnet kjøpere til stoffet. Han sender den nigerianske kokken sin Wemba (Mos Def) for å bytte kokainen mot en enorm sum med penger, ettersom klientene ikke ønsker å forhandle med andre enn sine "egne". Pengene skal brukes til å flytte kona og sønnen nordpå, og dermed etterlate horehuset helt og holdent til sønnen sin Paul (Brendan Fraser), men teorien slår praksisen ned i støvlene når skjebnene til dem alle folder seg ut i nattens mørke.

Jeg var ikke særdeles trøtt da jeg så filmen, men det fristet allikevel stort til å bare slå av og gå og legge meg. Det virket i hvert fall mye mer fornuftig enn å se denne filmen til den sluttet. Jeg kan nemlig godt huske at jeg for omtrent to år siden så litt bilder og leste om denne filmen, så trodde jeg nesten at dette skulle bli en Crash-light. Ironisk nok så er filmen en total kræsj mellom dårlige elementer.

Skuespillerne er en ting som ikke fungerer. Hvor i all verden er kjemien blitt av?! Her forsøker de å sette sammen en relativt spennende gjeng, men de flyr jo rundt som høner med nylig avkappet hode hele gjengen... Eric Eason sitter i registolen og leverer en mesterlig kjedelig regi, og i tillegg har han skrevet et manus som er blottet for dyktighet. Slike ting som at man forer inn informasjon med sølvskje er bare teit. Noe må vi jo få lov til å tenke oss til selv, men om ikke så kunne han pakket det inn bedre.

Mest hadde jeg vel gledet meg til å se hvordan den talentfulle Catalina Sandino Moreno ville gjøre det i en amerikansk film, men hun er meget nøytral. Uansett så er det de dårligste rolleprestasjonene som virkelig stjeler showet her. Mos Def gjør nok sin aller dårligste rolle noensinne, mens også både ringrevene Brendan Fraser og Scott Glenn gjør sine saker overraskende dårlig. Jeg velger å legge mesteparten av skylden i hendene på Eason, men jeg undrer over hvorfor de gjorde en film som dette. Det er og blir en meget svak b-film blanding av "Crash" og "Trade". Det eneste jeg kan skjønne med hele filmen er at Brendan Fraser har måttet hatt et veddemål om at han skulle spille i to filmer som starter tittelen med ordene "Journey to the", for det er det eneste han har gjort ved å spille i denne filmen. Hans dramatiske side er nemlig ikke meget stor, så med denne filmen beviser han at han ikke er noen mesterlig god og allsidig skuespiller.

Sist vil jeg bare nevne at det er helt utrolig at en film som varer i 1 time og 24 minutter virker veldig lang. Men selv om varigheten ikke er alt for tung å svelge (sånn på papiret), er det 1 time og 24 minutter du aldri vil få tilbake, så gjør deg selv en tjeneste ved å unngå denne. Det er bare for ditt beste.

Teknisk
Bildet passer egentlig godt for å vise hvor dårlig filmen egentlig er. Det brer seg allerede i åpningsscenen en slags b-film stemning via bildet, og forferdeligheten er å se i standarden 1.78:1 anamorphic widescreen. Jeg har ved noen anledninger sett noen Blu-rayer hvor bildet har hatt en liten fight med dårlig sortnivå og tapt hårfint, men dette er jo walkover i favør dårlig sortnivå. Her er det i tillegg dårlige farger, elendig lyssetting og flere bataljoner med støy.

Dolby Digital 5.1 og Dolby Digital 2.0 er lydsporene som ligger ved her, men det er nok et lydspor beregnet for 2.0-standarden. Det er nemlig utrolig lite som foregår i de bakre høyttalerne, og heller ikke sub'en får vise hva den er kapabel til. Selv om man skrur opp lyden så er hele lyden i front meget tam og det er ingen krystallklar lyd heller. Ingen vits å ha et stort og godt anlegg, for det kommer til å støve ned med slike filmer som dette.

Noen trailere er alt som ligger ved som ekstramateriell. Greit er egentlig det, for med tanke på hvor dårlig regien og manuset var, ville jeg gruet meg stort til et kommentarspor.

Jeg skjemmes nesten over å ha latt stereoanlegg, TV og meg selv gjennomgå denne opplevelsen. Det er ikke bare gørrkjedelig, men det er i tillegg forferdelig dårlig! Ikke noe klaffer i denne filmen, og det gjelder også for ekstramaterialet. Jeg hører bare meg selv inni hodet mitt, men hadde det vært flere folk der, ville alle sagt det samme når det gjelder filmen og utgivelsen: "Eeeeelendig."