Utgivelsen: 
Kjærlighet på menyen (2007)
And they cooked happily ever after...
Amerikanerne liker ikke å se filmer med undertekster, derfor lager de sine egne utgaver av europeiske filmsuksesser. Denne gangen er det tyske Bella Martha som blir gjenskapt.
Jeg har tidligere anmeldt den tyske originalen her, og står fortsatt inne for det jeg mente den gang. Så vil det jo vise seg hvilken utgave som er å foretrekke?
Historien er nesten helt identisk. Catherine Zeta-Jones spiller kjøkkensjefen Kate som jobber i en av Manhattans mest fancy restauranter. Hun er perfeksjonist når det kommer til alt som har med mat å gjøre, og hun koker over om noen er uenig med henne. Spesielt hvis kunder ikke er fornøyd. Sitt eget liv derimot har hun større problemer med, hun har vanskelig for å stole på folk, og hun lar ingen komme inn på seg. På grunn av hennes temperament har sjefen tvunget henne i terapi. Men i stedet for å fortelle om sine følelser overøser hun psykologen med matoppskrifter.
Kates søster dør i en trafikkulykke og Kate "arver" datteren hennes Zoe, flott spilt av Abigail "Little Miss Sunshine" Breslin. Og det er forholdet mellom Kate og niesen som gir denne filmen den følelsesmessige bagasjen til å kvalifisere som en virkelig god produksjon. Selvsagt blir forholdet til den nye kokken, spilt av Aaron Eckhart også viktig, men det er det skjøre forholdet mellom de to sørgende jentene som er filmens virkelige midtpunkt.
Det er kanskje likegodt, siden et viktig aspekt ved den "nye" kokken forsvinner i den amerikanske utgaven. I originalen er han italiensk innflytter, med alle de kulturkonfrontasjoner det medfører. I denne utgaven liker han opera og pasta, men motsetningene er langt fra like tydelige.
Det er en trist og vemodig film, selvsagt ikke uten humor, men ikke forvent en gapskrattende affære. Dette er en lavmælt film, med et godt manus, gode skuespillere og ikke minst god musikk. Den legendariske komponisten Philip Glass har gått tilbake til sine minimalistiske røtter og skapt et nydelig musikkverk som akkompagnerer historien. De ulike sinnsstemningene blir perfekt understreket av hans enkle, melankolske pianostrofer eller noen muntre strykere, når stemningen letter litt hos våre helter.
Jeg uttrykte litt forvirring når det gjaldt slutten på den tyske versjonen, siden avslutningen av en eller annen grunn er litt utydelig. Denne delen av historien er helt utelatt fra denne amerikanske nyinnspillingen, heldigvis, vil jeg si, for det var originalens eneste svakhet. Vi trenger heller ikke bli introdusert for lille Zoes far for å skjønne at Kate har vokst som menneske og er moden nok til å ta seg av jenten. Vi trenger egentlig ikke noe dramatisk klimaks.
Hvilken er så best? Vanskelig å si. I den tyske er den mannlig hovedpersonen mye bedre og tydeligere, men filmen avsluttes på en klønete måte. Den amerikanske har en svak mannlig hovedrolle, men til gjengjeld to sterke jenter, og en veldig god stemning gjennom hele filmen. En blanding av super fotografering og god musikk.
Se begge to, og døm selv.
Filmen blir markedsført som en romantisk komedie, og den er jo det, men den er også mye mer. En historie om de ulike fasene av sorg, om å begynne å glede seg over livet igjen, og om mat! Dette er en type film du blir sulten av å se. For her er det disket opp med de lekreste retter.
Bildet
Bildekvaliteten er det ingenting å si på. Filmen er overført til Blu-ray i 2.4:1, altså full cinemascope. Selvsagt i full HD-kvalitet på 1080p. Og kvaliteten er god gjennom hele filmen. Ikke et bilde du får bakoversveis av, men dette er heller ikke den typen film. Men fargene og kontrastene er skarpe, sortnivået er bra og detaljnivået er slik det skal være. Milevis foran den lusne DVD-utgaven av Bella Martha.
Lyden
Lyden er i vanlig 5.1 Dolby Digital på en rekke språk, og dette er mer enn godt nok for en film i denne genren. Dialogen er tydelig og musikken er vakker.
Bonus
Jeg ble vel ikke veldig imponert av ekstramaterialet her. To filmer som stort sett handler om mat. Noen intervjuer er det jo med skuespillerne, og i den ene filmen er Aaron Eckhart og Abigail Breslin deltagere i et direktesendt matlagingsprogram. Denne siste filmen er kun med på Blu-ray utgaven og ikke på DVD'en. Litt stusselig, dette her.
Dette er en film du anskaffer deg om du har lyst på en god historie om mennesker som kjemper seg gjennom sorg og som finner kjærligheten og håpet igjen. Ikke en film du inviterer gutta over for å briefe med ny tv eller ny sub-woofer. Men kanskje det avgjørende argument en HD-lysten mann trenger for å overbevise sin kone om kjøpe inn Blu-ray spiller og flatskjerm?