Utgivelsen: 
Duckman [Sesaons One & Two] (1994)
Tegneserie for voksne
Når South Park nøler tråkker Duckman gladelig i den umoralske salaten med begge plattføtter.
Fotogalleri
Noen ganger kan man ikke annet enn å gi seg ende over. Slik var det for min del ved tegneserien Duckman. Alt som er av uspiselige personligheter er her samlet i en og samme and, nemlig i privatdetektiven Eric Duckman (Jason Alexander). Han er over alle grenser høylydt, han er sexistisk, uansvarlig, umoden, selvopptatt, og neglisjerer absolutt alle han møter.
I det private liv bor han sammen med sine tre sønner, den ene dummere enn Homer Simpson og de andre to siamesiske tvillinger med to hoder på en kropp, sin avdøde kones søster Bernice (Nancy Travis), og den fjertende bestemoren i koma. Bernice og Eric hater hverandre over alt i verden, men en sær og frastøtende seksuell gnist mellom dem bygger enda mer opp under Duckmans ufordragelighet.
I yrkessammenheng driver Duckman et råttent detektivfirma sammen med Cornfed Pig (Gregg Berger), og det går uten sidestykke til helvete. Kundene dukker ikke opp, og det er heller ikke overraskende når Duckman sikler skuffen full hver gang en kvinne kommer inn, eller fordi han ikke er i stand til å se de mest åpenbare sammenhenger, eller rett og slett fordi han alltid torturerer og maltrakterer sine to nusselige sekretærer. Den eneste årsaken til at firmaet holdes i gang er Cornfed, for bak hans tilbakelente ytre er han et sant geni, men Duckman er for opptatt av seg selv og å klipe jentene i stjerten til å se det.
Jason Alexander (som de fleste nok kjenner som George i Seinfeld) gjør en fantastisk jobb med å gi den gjennomsyret uspiselige Duckman en karakteristisk stemme som bare kan vekke enda mer avsky. Allikevel er det ustyrtelig artig, og dette kommer nok av at gjennom en karakter som Duckman kan alt spøkes med. Og det gjøres det, for her er ikke noe hellig. Det er befriende å se og høre hvordan usmakelige morsomheter oppsøkes og inkorporeres på den mest naturlig måte.
”Duckman” er uten tvil en tegneserie for voksne, for umoralen er ikke til å komme bort fra. Duckman røyker, han antaster damer, han dreper, og i en filmatisering av sitt liv (med virkelige mennesker i en ikkeanimert verden) er han på god veg til å ha sex i et kontor fylt av lik. Med andre ord er nok ikke denne serien noe for voksne med overbeskyttende tanker rundt moral heller, for her må man slippe løs alle fordommer, og rett og slett bare sette seg tilbake i sofaen og storkose seg.
Teknisk
Bildet er bra, fargene er sterke, og formatet er 4:3. Lyden kommer i 2.0 stereo, og fungerer også bra.
På ekstramaterialefronten er det lagt til 4 promoshots, kommentatorspor til pilotepisoden, samt to minidokumentarer om serien. Begge de sistnevnte av veldig god kvalitet, med hauger og spann av både interessante og artige detaljer, fortalt av skuespillere og skaperne. Det er rett og slett en veldig fin utgave av de to første sesongene av ”Duckman” som Paramount tilbyr her - og du burde ta en nærmere titt på denne serien!