Utgivelsen: 
The Green Berets (1968)
Anakronisme
Green Berets var en uvelkommen og upopulær film da den kom. Dessverre tåler den ikke noen objektiv gransking nå heller.
I den grad det finnes en handling, handler det om oberst Kirby (John Wayne) som samler en elite innen eliten som er Green Berets og drar til Vietnam for å ordne opp. Men filmen fremstår istedet som en lang rekke løsrevne situasjoner istedet for en sammnehengende fortelling.
La oss se bort fra at denne erke-konservative filmen landet på et publikum som langt på vei gjorde en livsstil av å fordømme verdiene den representerer. Jeg tror filmen var oppriktig godt ment. John Wayne så at hans elskede Amerikas armé var i hardt vær både i Vitnam og hjemme. Han ønsket derfor å gå tilbake i tiden og lage en god, gammeldags propagandafilm for å piske opp støtten, slik han gjorde det så flott under andre verdenskrig. Kanskje var det ikke så lurt – og iallfall ikke så overbevisende – at han selv spilte hovedrollen. I en krig der the average age of the combat soldier etter sigende var ni-ni-nineteen, virket over 60 år gamle Wayne ganske malplassert. Ikke bare feilberegnet han publikum fullstendig, han lyktes bare halvveis i sitt forsett: Gammeldags film ble det, men langt i fra god film.
Wayne fikk full støtte fra US Army, en støtte som vises i hvert eneste bilde av militært utstyr, fremvisning av militær kompetanse og en masse eksplosjoner som normalt burde ha imponert publikum. Filmens første problem er at det ikke finnes antydning til en engasjerende historie her. Det er mer som en reklamefilm for forsvaret enn en progandafilm mot kommunistene, scene etter scene med utstyr, strategi, innøvde responser og kjedsomheten setter inn tidlig. Filmens andre problem er at den er fryktelig, frytkelig gammeldags og på alle måter helt feil. Jeg tror den så enda mer utdatert ut i 1968 enn den gjør nå, til og med. Det føles ikke engang som en propagandafilm fra andre verdenskrig. Med sine halvgamle amerikanske helter med umorsom tørrvittig dialog og hele filmens grenseløse naivitet, gammeldagse filmmusikk og overforenklede stil, går tankene mer til de verste av 30-tallets cowboyfilmer med indianere. Ofte ser det ut som om skuespillerne selv mistet troen på hele prosjektet underveis, de entrer liksom scenene med et skuldertrekk for så å avlevere replikkene stivt og unaturlig.
Det er gjort mye nummer av filmens mange påståtte feil, som at opptaksstedet Georgia ikke likner noe særlig på Vietnam og at sola muligens går ned i havet til slutt. Et stort poeng for de mange som vet at Vietnam har dårlig med vestkyst, et mindre poeng siden vi ikke vet hvilken tid på dagen det er. Jeg synes ikke noe av dette er så ille som at filmen er en rotete ansamling med svake scener som tyner tålmodigheten din i vanvittige to timer og tjue minutter. En film for maniske filmfreaks som vil ha med seg alt av og med John Wayne.
Bildet
Hvis man er en slik filmfreak, kan jeg iallfall melde at bildet i herlig brede 2.4:1 er usannsynlig godt. Farger, skarper, kontraster, alt er praktisk talt feilfritt, som om filmen var fra i forfjor istedet for 1968.
Lyden
Ingen remiks her, bare et velrenset og tindrende klart lydspor i DD 1.0. Det fungerer fint, men virker litt fattigslig mot det oppussede bildet.
Bonus
En trailer og en kort promodokumentar som later til å hylle virkelighetens Green Berets mer enn filmen. Og det er det i grunnen ikke noe galt i.