Utgivelsen: 
The Anomaly (2014)
Mislykket mystikk
WTF-thriller som starter lovende og fortsetter med løfter om mer, men svikter oss før den er halvveis. Regissør og hovedrolleinnhaver Noel Clarke har simpelthen ikke skills nok, verken som actionhelt eller filmskaper
Fotogalleri
Ryan Reeves (Noel Clarke) kommer til seg selv midt i en dramatisk kidnapping. Det går fort opp for ham at han ikke er på stedet tilfeldig, han er en av kidnapperne. Blackout. Ryan Reeves kommer til seg selv mens han myrder en prostituert. Blackout igjen… Det eneste de ulike oppvåkningene later til å ha felles er at alltid holder på å gjøre noe slemt, og han har bare et begrenset antall minutter til å finne ut hva som skjer før lyset går igjen.
Jeg liker slike filmer, sånne «hva i all verden er det som skjer»-thrillere. De kan deles opp i ganske så faste deler: En mystisk hendelse eller serie av hendelser som sjokkerer og forvirrer både protagonisten og oss. Etterforskningen av hva hendelsene betyr. Oppdagelsen – og da settes gjerne et nytt mål, denne gangen mer konkret. Noen eller noe må reddes eller helten må foreta en bestemt handling, dette må alltid skje innen en knapp frist. Så en morsom twist på slutten som aller helst skal tappe inn i settet med «regler» som vi nå er inneforstått med. Epilog, der løse ender samles og vi får en lykkelig eller ulykkelig slutt. Det er ikke uviktig at vi får dugelig med action i slike filmer, action distraherer oss fra urimeligheter, påtvungen kamelsluking og eventuelle hull i plottet. Filmene foregår vanligvis i fremtiden eller iallfall med innslags av futuristiske oppfinnelser.
Regissør og muskuløs og heroisk hovedrolleinnehaver Noel Clarke og manusforfatter Simon Lewis har fått til deler av formelen. Mysteriet er ganske bra og løsningen er ikke så aller verst smart, vi skjønner til og med hvorfor Ryan alltid griper seg selv i å gjøre noe ondskapsfullt. Det nye målet er verre, innsatsen går fort opp fra det fattigslig banale til renheklet sludder. Når slutten kommer er den klønete og hopper hit og dit, likevel får vi ikke noe som kan beskrives som en twist. Men det aller, aller verste er at actionsekvensene ikke er gode. Clarke anser visst seg selv som litt av en kampsportekspert, og bruker kolossalt mye tid på å vise slåsskamper som går i vekselsvis sakte og rask kino, uten at dette klarer å tilsløre at vi ser de samme moves’ene om og om igjen. Skyting klarer han overhodet ikke få verken spenning eller drama ut av, til tross for de mest vanvittig overdrevne, idiotisk upraktiske fremtidspistoler jeg har sett på denne siden av 1980.
The Anomaly er ingen anomalitet på direkte-til-video-markedet. Det er en typisk trekvart bra produksjon, med halvveis kompetent regi og med en firedels vellykket historie. Som i b-filmer flest er det med en toppskuespiller i en rolle på størrelse med en cameo, kompensert med at det skravles ustanselig om rollefiguren hans. Det er Brian Cox som har stilt seg selv velvillig til rådighet for noen minutter på skjermen. Jeg vil anslå at han brukte to timer på jobben, og da inkluderer jeg drosje til studioet.
Det er ingen katastrofe av en film og slett ikke en ordentlig kalkun. Det er bare ikke noen god film.
Teknisk
Flott bilde og lyd, slik det så å si bestandig er når Universal er på ferde. Ekstrastoffet består av making of, en dokumentar om hvordan de kjedelige slåsskampene ble til og et kommentarspor med regissøren. Siden jeg ikke er noen fan av filmen ble det meste av dette meningsløst for meg, men kvaliteten var alminnelig god.