Charlie (Freddy Highmore) er en snill, godlynt og positiv gutt som kommer fra en fattig familie. Han får ikke sjansen til å spise sjokolade mer enn én gang i året eller så, derfor er det små sjanser for at han skal finne en av de fem gullbillettene som gir innehaveren adgang til Willy Wonkas (Johnny Depp) fantastiske godterifabrikk. Ganske riktig går fire av dem til bortskjemte barn med høyt sjokoladekonsum, men det hadde blitt kjedelige greier om ikke Charlie trosset alle odds. Møtet med den mildt sagt eksentriske chocolatier Wonka blir et lite sjokk, men det er ingenting mot opplevelsene inne i den magiske fabrikken. Her lurer også farer, som fristende sjokoladeelver med stri strøm. Det blir fort klart at det bare er den som er ren av hjertet som kan unngå farene, for den fnisende Willy Wonka er heller lite interessert i å redusere risikoen for de slemme barna.
Barn er ikke dumme. De er lette å lure fordi de mangler erfaring, så det er ikke vanskelig å narre dem til å kjøpe spekulative barneplater og latterlige merchandisingprodukter, eller få dem til å lese (og like) fordummende barnebøker som bare bidrar til å sinke utviklingen deres. Men får de kvalitet setter de Gud bedre pris på den, noe suksessen til Roald Dahls intelligente og ofte harde barnebøker vitner om. Charlie og sjokoladefabrikken er så moralsk som noe folkeeventyr, men herlig nedlesset i original humor og sprudlende fantasi. Regissør og visjonær Tim Burton er tydelig i slekt med Dahl; han lager ekstremt visuelle filmer med stort preg av eventyr og legger aldri fingrene imellom selv når produktet skal serveres for barn. Jeg kan ikke forestille meg noen bedre regissør til å ta for seg denne mest fantasieggende og fargesprakende historien til den gamle forfatteren. La det bare kort sies at Burton leverer varene og mer til, fra glitrende personinstruksjon av talentfulle barneskuespillere til fantasisprengende og fargerike tablåer som får en til å snappe etter luft.
Willy Wonka kan i og for seg tolkes på flere måter, men tolkes desidert best av en skuespiller som har sine egne visjoner og forestillinger om karakterene han skal gi liv til. Johnny Depp spiller Wonka som en krysning mellom onkel Skrue, Dr. No og en karikatur av en glamrock-stjerne, og leverer en rollefigur som ikke et øyeblikk slutter å fascinere. Hans korte fnis, underlige sidereplikker og klossete mistilpassethet overfor barna i filmen virker ekte og riktig. Manuset gir noen hjelpende hender i form av forklarende flashbacks til Wonkas egen dysfunksjonelle barndom, men strengt tatt trenger ikke Depp denne hjelpen. Sårbarheten til et forvokst barn skinner gjennom i hver eneste bevegelse i det androgyne ansiktet og hver eneste malplasserte morsomhet.
Hvis filmen skal kunne kritiseres for noe må det være mangelen på et ekte klimaks, det være seg visuelt eller dramatisk. Men det kan vi klare oss uten, siden vi får en god, logisk og meget tilfredsstillende slutt.
Bildet Blu-ray-formatet gjør ære på den usedvanlig rike fargepalletten Burton har benyttet seg av. Fra de grå, triste scenene i industribyen, Charlies halvmørke hjem til de eksplosive fargene inne i fabrikken. Bildet er omtrent så skarpt som Tim Burton ville ha det, vil jeg tro, og aldri kornete.
Lyden Det detaljerte og dype Dolby TrueHD-sporet er meget vellykket. Både fantasifulle lydeffekter og de stilige musikkinnslagene er en nytelse for ørene.
Bonus En klar nivåhevning fra DVD-utgaven som var rettet mot barn. Her er det tiligere savnede kommentarsporet fra Burton, et flott knippe dokumentarer fra innspillingsprosessen, en varm og fin dokumentar om Roald Dahl, og mye annet snask. God kvalitet hele veien.