Utgivelsen: 
Dorian Gray (2009)
Evig unge Dorian Gray er blitt film, igjen
Klarer regissør Oliver Parker å matche Oscar Wildes språklige eleganse?
Svaret på det er nei. Oscar Wilde hadde en helt særegen og elegant måte å skrive på, og The Picture of Dorian Gray fra 1891 er intet unntak. En roman om den evigunge Dorian Gray som ikke eldes uansett hvor gammel han blir og hvor mange laster han tilegner seg, og hvor mange kvinner (og menn) han nedlegger. Boken sies å være Oscar Wildes skjulte selvbiografi, og den tar opp evig aktuelle temaer rundt menneskets søken etter ytre skjønnhet. Og hvor katastrofalt det kan gå når man ikke har den lenger.
Dorian (Ben Barnes) er bare nitten år når han ankommer London. Han arver en rik (men ondskapsfull) onkel, og han kommer raskt inn i Viktoriatidens sosietet, og blir venner med den kyniske Lord Henry Wotton, en arrogant dandy flott spilt av Colin Firth. Den naive Dorian blir enormt påvirket av alle Lord Henrys ytringer om både rusens gleder og kjødets forlystelser, og det tar ikke lange tiden før unge Dorian får både det ene og det andre på samvittigheten.
Dorian blir kanskje ikke eldre, men maleriet som kunstneren Basil Hallward (Ben Chaplin) maler av han blir styggere og styggere for hver dag som går. Dorian selger sin sjel for ikke å eldes, og alle hans synder manifesterer seg i bildet og blir symbolet på hans råtnende indre.
Etter en atten år lang reise rundt om kring i verden vender han tilbake, uten å ha eldes en dag, og folkesnakket begynner. Lord Henry begynner selv å bli mistenkelig. Hvor er det blitt av portrettet som tidligere hadde hedersplassen i Dorians stue? Og hvor er det blitt av kunstneren?
Om ikke Oliver Parker klarer å matche Oscar Wilde sitt sprakende språk med sitt visuelle uttrykk, så er likevel Dorian Gray en underholdende filmfortelling, som står på egne ben. Gjennom dialogen til spesielt Lord Henry kommer mye av Oscar Wildes stemme likevel til uttrykk. Ben Barnes, som vi kjenner som Prins Caspian fra Narnia, er litt uttrykksløs i hovedrollen, han har uten tvil skjønnheten til Dorian Gray, men han klarer ikke å formidle den enorme konflikten på innsiden.
Oliver Parker har tidligere filmatisert Oscar Wilde, med komedien The Importance of Being Earnest, også den med Colin Firth i en ledende rolle. Det visuelle uttrykket i Dorian Gray er uten tvil både gjennomført og gjennomtenkt, selv om lydeffektene kanskje blir mer ufrivillig morsomme innimellom.
Genremessig havner filmen litt mellom både to og tre stoler. Den er ikke dramatisk nok til å være et godt drama, og den er ikke skummel eller spennende nok til å bli en thriller eller grøsser. Boken blir regnet som en viktig roman innen den gotiske skrekkgenren, sammen med Frankenstein, Dracula og Dr. Jekyll and Mr. Hyde, og boken er faktisk skumlere. Oliver Parker har gjort relativt store endringer på slutten av historien, og lasset på med unødvendige effekter og støy. Selv er jeg overbevist om at Oscar Wildes originale slutt hadde passet bedre.
Bildet
Filmen er utgitt i 1.78:1 format, og i fullHD. Det er ikke mye å utsette på bildet. Det skulle da bare mangle på en helt ny film. De Viktorianske kulissene og kostymene er detaljerte og flotte, og Ben Barnes er så vakker han kan få blitt.
Lyden
5.1 DTS Master Audio-lydsporet høres meget bra ut. Både dialog, musikk og lydeffekter kommer meget godt frem. Fin utnyttelse av surround for å sette stemningen.
Bonus
En god og solid ekstrapakke hever karakteren opp til en femmer. Noen korte featurettes, en making of …, slettede scener og trailere er av såpass høy kvalitet at dette kan passere.