Utgivelsen: 
Nyeste anmeldelser på groove.no:
The Hitcher (1986)
The Hitcher
Nostalgisk og gammeldags retrospenning i denne 80-talls thrilleren, hvor vår venn og eneste håp blir terrorisert av en riv ruskende gal haiker.
Det er ikke alltid det lønner seg å være snill og hjelpsom her i livet. Det får vår hovedperson Jim smertelig erfare når han en regnfull kveld skal være behjelpelig og ta opp en haiker langt ute i den amerikanske ødemarka. Haikeren presenterer seg noe motvillig som John Ryder, en lite snakkesalig person som snart skal vise seg å være Jims store kommende mareritt. Det tar ikke mange minuttene før Jim aner ugler i mosen og at Ryder har lik i lasten. Med kniven på strupen klarer han likevel å sparke Ryder ut av bilen og kjøre av sted. Men da Jim trodde han var trygg, dukker haikeren fra helvete opp igjen!
Slik går hovedsakelig handlingen sin gang, med Ryder som gang på gang får tak i stakkars Jim, men som han likevel hver gang lar slippe unna. Mens vi lurer fælt på hvorfor han ikke tar livet av Jim, når han tross alt gjør det med alle andre, stikker han altså bare av. Jim fortsetter så turen igjennom ødemarka og kjører innom en avsidesliggende kafé. Her møter han på Nash (Jennifer Jason Leigh) som etter hvert slår seg sammen med ham. Sammen kjemper de mot både politiet, som tror Jim er den store stygge, og mot Ryder som terroriserer dem videre.
Denne thrilleren bærer først og fremst et sterkt preg av å være nettopp en åttitallsfilm. Dette sees både i klær, hår, bilder, musikk, og ikke minst ved at hovedpersonene til tider er stokk dumme som brød og gjør fullstendig innlysende ting galt! Ryders handlinger vokser stadig i omfang og er til tider overdimensjonale. Da alt dette preger filmen såpass mye, innebærer det at den aldri blir særlig troverdig og skremmende.
Noen uventede vendinger og ting skjer riktig nok, det skal den ha, og enkelte actionscener er bra gjort. Men det er først og fremst John Ryder (Rutger Hauer) sin gjennomførte galskap og (ubegrunnede?) ondskap som fenger og underholder oss mest og best. Han driver vold, drap og terror nærmest for sin egen del, men hinter flere ganger om at Jim må drepe ham, for å få en stopp på galskapen.
Vi får ellers aldri vite hvem Ryder virkelig er, hvor han kommer fra, eller eventuelle motiv for hans handlinger annet enn en syk selvtilfredsstillelse. Han er følgende bare som en skikkelig innpåsliten, irriterende, og jævlig karakter som man selv får lyst til å grisebanke ved første anledning. At vår mann og eneste håp i historien, Jim, er såpass uheldig og til tider dum, gjør alt bare enda mer irriterende. Slik sett fenger riktignok filmen og historien.
Flere ulogiske og flaue blemmer i filmspråket og ellers et slør av filmatisk 80-tallsnaivisme, bidrar til en film som ikke engasjerer så alt for mye. The Hitcher fungerte muligens i 1986, men ikke i dag du. Til det er dagens generasjon for bortskjemt og (ut)lært i denne typen filmers filmspråk og innhold. Dessverre kan man kanskje si, for det må dermed stadig mer til for å skremme og sjokkere i dag.
Teknisk
Bildet kommer i denne utgivelsen i 16:9 letterbox (2.35:1). Dette fungerer greit nok, men enkelte steder sees diffuse områder i overgangene mellom bildet og de svarte linjene. Ellers kunne bildene vært enda klarere til tider, men stort sett en bra overføring av en åttitallsfilm til DVD-formatet.
Lyden er kun i Dolby Digital 2.0, noe som burde vært forbedret til Dolby Digital 5.1 da lydbildet til tider kunne blitt bredt og stort i forhold til mye av handlingen. Men forståelig nok er dette kanskje litt for mye å kreve av en såpass gammel film. Dialog og lyd generelt er riktignok likevel fullt forståelig og hørbar.
Bonusmaterialet er fraværende her, med kun de tre hovedskuespillernes filmografier til utforskning.
blog comments powered by Disqus