En tragikomisk begravelse utarter seg til det helt hysteriske i denne britiske komedien, med en ansamlingen av meget forvirra og fornøyelig latterlige karakterer som hver og en sliter med sitt.
Som de fleste av oss ville ha gjort, gruer også hovedpersonen Daniel seg til denne dagen da hans far skal begraves. Sammen med blant andre sin forlovede, mor og bror, skal familie og venner av avdøde samles hjemme hos dem for begravelsen. På en slik dag er det vanligvis en dempet og trist stemning og videre mindre rom for tull og tøys, og uventede overraskelser. Hva annet enn nettopp furore blir det derfor da det ene overraskelsesmomentet etter det andre dukker opp på verst tenkelig tid! Et glass med sterkt hallusinerende tabletter kommer på avveie og inntas ettervert ufrivillig av flere av gjestene, en hemmelig elsker av avdøde dukker plutselig opp, og en rekke andre mer eller mindre småproblemer skaper til sammen en faktisk riktig så fornøyelig begravelse, i hvert fall sett utenifra!
En rik samling av karakterer, hver med sine egne private problemer og sysler, skaper sammen med gjenkjennelige (familiære) situasjoner et helhetlig inntrykk som aldri blir kjedelig eller avstandsskapende, snarere tvert i mot. For det er nettopp i alle gjenkjennelsene og i den triste settingen at også det morsomme og humrende latterlige kommer fram. Ting utarter seg og blir bare verre og verre, men uten at det virker påtrengt, selv om det tross alt er temmelig sykt og rart det som skjer! Britisk humor har slik alltid vært bedre enn den amerikanske, hvor den sistnevnte har en irriterende tendens til å ikke blir morsomt, bare dumt.
Alle disse hysteriske situasjonene krever videre veldig mye av både manus, setting, og ikke minst skuespillersituasjoner. Når alle disse delene funker høyt over middels, blir resultatet også deretter. At hele historien foregår på samme stedet hele tiden (i et hus), gjør at man også blir bedre kjent med karakterene og ikke blir forstyrret av stadig nye settinger eller introduksjoner. Sterke rolleprestasjoner hver for seg gjør det til en fryd å overvære hver enkeltkarakter i seg selv, men også i samspill med de andre.
Det mest og best representerende for denne filmen er at den faktisk er veldig morsom, tvers i gjennom, fra begynnelse til slutt, noe som absolutt ikke er en selvfølge i en vanskelig genre som komedien tross alt er. Humor er riktig nok en følsom og individuell sak, men blant annet fordi vi tror på karakterene, handlingsforløpet og troverdigheten i alt det absurde som skjer, vil dette fungere for de aller fleste!
Death at a Funeral har klare likheter med serien Six Feet Under og filmen Fire Bryllup og en Gravferd, og er ellers dynket i den kjente sterke britiske humoren som er smurt utover hele historien. Om du liker dette kommer du IKKE til å bli skuffet eller ha problemer med å bruke smilebåndene og lattermusklene!
Teknisk
Bildet er i 16:9 fullskjerm (1.85:1) noe som fungerer upåklagelig, samtidig med at bildene er svært rene og klare. Sterke og klare farger gjør seg godt i den ellers så grå og svartkledde forsamlingen. Også når det gjelder lyden synes denne knirkefri og uten problemer. Bortsett fra noe musikk og litt lydbruk går det for det meste i dialoger mellom karakterene her.
Ekstramateriale er det derimot ingenting av, bortsett fra 6 trailere, den ene av Death at a Funeral. Det hadde vært morsomt med for eksempel en bakomsnutt om innspillingen eller tabber, men dette får vi ingenting av her. Bortsett fra lyd og bilde er denne utgivelsen på DVD følgende meget svak.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
