Elskede Kjøtere (2000)
Fengende bikkjeslagsmål
"Elskede kjøtere" er et friskt pust av en film fra Mexico. Den er rett og slett et eksempel på en film hvor det aller meste stemmer.
Dette er på mange måter en stygg og blodig film, med fæle bikkjer og mennesker som flekker tenner og påfører sine omgivelser dødelige skader. Etter at filmen er over, er vi ikke helt sikre på om det er menneskene eller de firbeinte i filmen som er de jævligste kjøterne.
Regissør Alejandro González Iñárritu serverer en gripende film som består av tre forskjellige historier som er løst vevd sammen. Alle tre handler om mennesker som sliter på hver sin måte med livet sitt. Octavio ligger med kona til sin bror og bruker hunden hans i hundekamper. Det svarte monsteret av en kjøter gjør kål på alle bikkjer den slåss mot, og Octavio blir etter hvert en forholdsvis velstående ung mann - sted og stand tatt i betraktning.
Videre møter vi Daniel som går fra kone og barn for å leve med en vakker fotomodell. Bare noen minutter etter at de to flytter sammen for å starte livene sine sammen, blir fotomodellen utsatt for en bilulykke som invalidiserer henne.
Siste mann ut er El Chivo, en mann som har tilbrakt store deler av livet i fengsel på grunn av sine kommunistiske sympatier. Som følge av fengselsoppholdet tror datteren hans at han døde da hun var liten. Livet hans er i ruiner, men en uventet hendelse snur opp ned på tilværelsen hans.
"Elskede kjøtere" er som nevnt en film av høy kvalitet. Den har glitrende skuespillere og en regi som sitter som et skudd. Selv om den varer i nesten to og en halv time føles det som om filmen slutter altfor fort.
Da den kom på kino var det mye snakk om at filmen skulle være veldig blodig, men egentlig har man unngått å fokusere på blod og gørr. Når bikkjene gyver løs på hverandre hører vi at de gneldrer og skriker, men kamera velger flere ganger heller å vise reaksjonene til tilskuerne. Dette er et bra trekk, for på denne måten kommer vi tettere på den følelsesmessige situasjonen rollefigurene befinner seg i.
Regissøren klarer det mesterstykket det er å servere oss et sett med historier som ikke inneholdere dødpunkter eller blindspor. Alle historiene er barbert ned til det aller nødvendigste, samtidig som de er fortalt med engasjement og varme.
Filmen er full høydepunkter, men vi nøyer oss med å trekke fram Emilio Echevarría som på en imponerende måte gir liv til den gamle kommunisten. Rollen har få replikker, men Echevarría klarer likevel å fremstille en rollefigur som er full av dybde og liv.
Også på den tekniske fronten dette en imponerende utgivelse. Allerede i filmens første sekunder dundrer femkanalers lyden gjennom rommet i det to av filmens hovedpersoner raser gjennom Mexico City i en forrykende biljakt. Gjennom resten av filmen brukes lydeffektene for alt de er verdt, om det så bare er å fremstille lyden av rotter som krafser og kravler under gulvplankene. Her har mange filmskapere mye å lære, for man trenger ikke å lage actionfilm for å benytte seg av skikkelig lyd.
Bildet er også storartet, men fullt bredformat og klare, sterke farger. Det eneste vi har å utsette er at komprimeringen er i hardeste laget. SF Norge har lagt ved både intervjuer, biografier og en bak-kamera dokumentar. Som vi har nevnt i tidligere anmeldelser er disse tingene svært kjærkomne supplementer når det dreier seg om filmskapere vi har liten kjennskap til.