Utgivelsen: 
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Starman (1984)
John Carpenter prøvde seg på en voksen utgave av ET.
John Carpenters sentimentale fortelling om en utenomjordisk mann som krasjlander på jorden er faktisk en meget severdig film. Men ikke uten sine mangler.
Jeg vet ikke hvor påvirket John Carpenter var av Steven Spielbergs ET, selv var jeg helt oppslukt av filmen om den skalla romapekatten som sjarmerte hele verden. Jeff Bridges som Starman fikk jeg aldri med meg før jeg nå har sett den på Blu-ray, og her er det mye som er verdt å se.
I 1977 skjøt NASA ut romsonden Voyager, med invitasjoner til eventuelle fremmede sivilisasjoner om å komme på besøk til oss. Starman tar dette bokstavelig, bare for å bli skutt ned av det amerikanske forsvaret, like over hjemmet til Jenny Hayden (Karen Allen.) Starman kommer inn i hjemmet hennes og antar formen til hennes avdøde ektemann, dette gjøres rett foran øynene på den skrekkslagne kvinnen som ikke på noe som helst tidspunkt tror at dette virkelig er mannen hennes. Det er han heller ikke, han er en slags kloning, sendt til jorden tilsynelatende for å lære oss å kjenne.
Siden han ble skutt ned, så kom han ut av kurs og blir nødt til å få hjelp av Jenny for å nå sitt egentlige mål: et gigantisk krater i ørkenen i Arizona. Myndighetene er selvsagt på sporet, og det blir en jakt på liv og død for Starman og Jenny. Underveis få vi selvsagt både rørende, litt skumle og ikke minst morsomme øyeblikk der Starman lærer vår rase å kjenne. Alt fra å smake eplekake for første gang, sin første (og siste) sigarett, hans første forplantning og hans introduksjon til trafikkregler. Jeff Bridges sin rolletolkning er filmens aller største styrke, han ser fullstendig ut som et romvesen som har antatt menneskekropp. Hele hans kroppsspråk, talemønster og ikke minst blikk er helt fremmed og dønn troverdig. Hele tiden utvikler han seg og lærer oss mennesker og vår menneskelighet å kjenne. Jeff Bridges vant for øvrig en velfortjent Golden Globe, og var nominert til Oscar for denne filmen. Karen Allen er ikke langt unna hun heller, men blir nok overskygget av sin mannlige kollega. Charles Martin Smith som den ”snille” fra myndighetene leverer rollen like bra som han alltid gjør, men karakteren hans er ikke godt nok utviklet i utgangspunktet. Det samme med alle de andre fra myndighetene. Hvem er de? Hvilke motiver har de? Her føyer dessverre filmen seg inn i rekken av konspirasjonsteorifilmer der myndighetene tilsynelatende vet noe vi ikke vet om utenomjordiske besøkende og de gjør hva som helst for å holde det skjult. Da liker jeg nyanseringen både i ET og Nærkontakt av tredje grad bedre enn klisjeene i Starman.
Et annet element jeg fant direkte irriterende var musikken. Denne gangen har ikke John Carpenter komponert selv, men det kunne han like godt ha gjort. Synthstrofene til Jack Nitzsche blir til tider ulidelige å høre på og de tar oppmerksomheten bort fra handlingen. Jeg har lest flere omtaler av filmen, og andre skryter hemningsløst over det vakre soundtracket, så smaken er nok som baken.
Alt i alt så er Starman en god film, med gode skuespillerprestasjoner og en god porsjon humor. Noen av spesialeffektene ser temmelig utdaterte ut, mens andre er riktig så bra. Jeg får meg likevel ikke til å trille terningen høyere enn fire, men dette er en sterk firer.
Bildet
Filmen utgis i 2.35:1 og selvsagt i full-HD oppløsning, og den ser ganske bra ut. I de lyse scenene er bildet detaljert og skarpt og vi ser langt bakover i horisonten. I de mørke scenene er det litt mer varierende, men også her er det stort sett bra. Filmen har et naturlig utseende uten for mye støyreduksjon, og åttitalsnostalgien er godt bevart.
Lyden
Et 5.1 True-HD spor som låter meget bra er filmen utstyrt med. Dialogen, den irriterende musikken og lydeffektene er alt sammen godt balansert mellom kanalene, og nesten hele anlegget får prøvd seg. Ingen grunn til å flytte porselenet lenger inn i hylla, siden bassen er nokså anonym, dessverre.
Bonus
Bonusmaterialet består av en BD-Live link, noe som streng tatt ikke teller som ekstramateriale.
blog comments powered by Disqus