Trollmannen fra Oz [70th Anniversary Edition] (1939)

Ekte klassiker

“Buckle your belt, Dorothy. Cause Kansas is going bye-bye.”

Av Thor Willy BakkeFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook31.12.09

Fotogalleri

Dorothy bor på en gård med sin onkel og tante og tre drenger. Hun kommer for sent hjem når en tornado er på vei, og både hun og huset rykkes opp og lander i landet Oz. Omtrent midt på den Onde Heksen i Øst. Desperat etter å komme seg hjem, søker hun den mektige Trollmannen og underveis møter hun en løve som trenger mot, en hermetikkmann som trenger et hjerte og et fugleskremsel som trenger hjerne. På en rar måte gjenspeiler alle hun møter noen hun kjenner – bortsett fra en regulær hær av dverger.

Amerikanere er ikke som oss. De er litt merkelige. Som om de har en annen oppfatning av virkeligheten. Jeg tror at mye av årsaken er at ALLE amerikanere har vokst opp med gjentatte opplevelser av Wizard of Oz, en sprø syredrøm av en film. Pompel og Pilt traff min egen generasjon hardt, men er ingenting mot denne galskapen.

La oss ta det negative først. Effektene som sikkert var flotte i 1939 holder sånn noenlunde fortellerteknisk i dag, men de kan ikke skape spenning. Judy Garland er ypperlig, men mens resten av teamet (Ray Bolger, Bert Lahr og Jack Haley) er finfine i kostymer mens de synger og danser, er de komplette tullinger i den delen av handlingen som foregår i den virkelige verden. Stive, dumme og malplasserte. Det ødelegger faktisk mye av kontrasten mellom Kansas og Oz, for Kansas virker ikke det spor ekte.

Heldigvis er det mye positivt å melde etter 70 år. Mye av humoren holder, her finnes tidløst flotte sanger og Victor Fleming har absolutt sansen for å komponere flotte og fascinerende bilder. Det beste er likevel frodigheten og den enorme mengden av symboler og metaforer, her er det så mange tolkningsmuligheter at bare Bibelen kan konkurrere. Vendinger fra filmen har gått inn i det engelske språk, og moderne filmer som Matrix og Wild at Heart har plyndret filmen for ideer (det innledende sitatet var fra Matrix, så du trenger ikke fundere på det lenger).

Om man ikke blir like overkjørt som de sikkert ble i 1939, er The Wizard of Oz umistelig for filmfreaks og fortsatt et godt stykke familieunderholdning. Men ikke la ungene få overdose på denne filmen. Norske unger er rare nok fra før av.

Bildet
Her er korn i lange baner… men hvis vi tar i betraktning filmens alder, ser bildet ufattelig bra ut. Fine farger, så skarpt som det går an og fine konturer uten plagsom kantforsterking.

Lyden
Dolby 5.1 TrueHD sies det… Vel, det høres fint ut i front og senter, men ellers er det ikke noen videre surroundopplevelse. Greit nok og vel så det likevel, sant å si er det ikke så mange detaljer i det originale lydsporet at man kunne spre dem utover.

Bonus
Når du setter på disken går den rett på filmen, men ikke la deg lure. Et trykk på menyknappen avslører et vell av ekstrastoff. Nye og gamle bakomfilmer, flere dokumentarspor, kuriositeter fra 1939 som linker litt til filmen og til og med deleted scenes, noe som er helt uhørt for en så gammel film. Kvaliteten varierer voldsomt, men det er en usedvanlig samvittighetsfullt sammensatt pakke.