Utgivelsen: 
Nærkontakt av tredje grad [30th Anniversary Edition ] (1977)
Icecream!
Dette er den første filmen av mesteren Steven Spielberg som entrer Blu-ray formatet. Så er spørsmålet hvordan det har gått.
Fotogalleri
Steven Spielberg er en av mine favorittfilmskapere. Selvsagt har han laget halvgode og innimellom uengasjerende filmer som 1941, Hook, The Terminal og Amistad. Men han er ikke redd for å eksperimentere, og det har gitt oss mesterverk som Haisommer, E.T, Schindlers Liste og ikke minst Nærkontakt av tredje grad.
En gjennomført humanistisk fortelling om at menneskene kan være gode og at vi ikke trenger å frykte alt det fremmede der ute. Verken i det ytre rom eller mer nærliggende trakter. En positiv og oppløftende tematikk som er veldig i tråd med 70-tallet den er laget i. Jeg er vel tvilende til om denne filmen kunne vært laget i dag.
Jeg skal ikke gå så mye inn i selve filmen, det er gjort i vår tidligere anmeldelse, men jeg må si det er godt gjort å lage en så spennende og engasjerende film uten en eneste skurk. Det er bare å bøye seg i støvet. Noen vil kanskje oppleve filmen som langdryg og kjedelig. Dem om det. Det er i mine øyne, og ører, pur filmmagi fra ende til annen. En filmatisk symfoni av bilder, musikk, barnlige fantasier og ren filmglede.
Bildet
Så over til det virkelig interessante. Har denne filmen taklet overføringen til Blu-ray? Med 2001 - En Romodyssé frisk i minne, så vet jeg at selv gamle filmer kan se helt fantasiske ut i HD. Nærkontakt av tredje grad hadde nok ikke like godt kildemateriell som 2001. For litt blafring og skjelving i bildet har dessverre ikke overføringsprosessen klart å ta knekken på. Sortnivået er også litt varierende innimellom. Fargene er stort sett gode og med skikkelig kontrast, men spesielt lysene på de fremmede romskipene er veldig kornete og fulle av filmstøy. Noe av det samme problemet som DVD-utgaven hadde i sin tid. Men stort sett er bildet bra, og langt bedre enn noen tidligere utgave.
Lyden
Lyden er gjengitt i True HD 5.1 og 5.1 DTS. Her er det bare å velge. Lyden er uansett preget av filmens alder, og den gir aldri den helt store surroundopplevelsen. Bassen får prøvd seg noen ganger, og det flakser jo romskip og helikopter rundt i rommet. Men her kunne en purist ha ønsket seg en bedre og nyere miks. Samtidig så er jo dette den opprinnelige lyden, så kan man egentlig forvente mer?
Bonus
Utgivelsen er en dobbeldisk, så alt ekstramaterialet er plassert for seg selv. Når det gjelder innholdet på bonusdisken er dette omtrent helt identisk med dvd-utgaven. Forskjellen er et tjue minutters intervju med Spielberg fra 2007, i sammenheng med filmens trettiårsjubileum. Det er alltid interessant og spennende å høre han prate.
Ellers finnes den fabelaktige dokumentaren The Making of Close Encounters of the third kind også på disken. Den varer i 1 time og 40 minutter, og blir aldri kjedelig eller gjentagende.
Videre har vi slettede scener, foto, trailere og 1977-dokumentaren Watch the skies. Det ligger også ved en plakat med tidslinje og beskrivelse av alle tre utgavene og ulikhetene mellom dem. En lekker bok med intervjuer og profiler av skuespillerne og skaperne. Alt sammen i en flott samleboks.
Det mest spesielle med denne utgivelsen er vel at du kan se alle tre versjonene av filmen. Den originale kinoutgaven fra 1977, spesialutgaven fra 1980 og Director´s Cut fra 1988. (Da teller jeg ikke med tv-utgavene). Disse er sømløst flettet sammen på en og samme disk, og du velger hvilken utgave du vil se ved begynnelsen av filmen. Du kan også velge å bli informert hver gang det er noe som skiller seg fra de øvrige utgavene. Da dukker det opp små tekstbokser oppe i hjørnet. Disse varierer selvsagt avhengig av hvilken utgave du ser.
Forskjellene på de ulike utgavene er ikke så forferdelig stor. Spesielt ikke på kinoutgaven og Director´s Cut. Det er vel Special Edition fra 1980 som skiller seg mest ut, der Spielberg ble "tvunget" til å vise oss innsiden av romskipet på slutten av filmen. Dette måtte han gjøre hvis han ville ha penger til å filme de scenene han hadde lyst å legge inn i filmen. Special edition har heller ikke med scenen der Richard Dreyfuss går bananas i hagen og nabolaget.
Til syvende og sist er det Director´s Cut som fremstår som den beste av de tre, og den som er nærmest intensjonen Spielberg alltid har hatt. Den er den strammeste, siden han har klippet vekk noen overflødige scener, og den inneholder alle de scenene Spielberg ville ha med.
Det er ikke vanskelig å anbefale kjøp. Filmen har aldri sett bedre ut, og selv om det er noen svakheter i bildet her og der, er dette den ultimate utgaven av en evig klassiker. Og hvis du ikke har DVD’en fra før, er det ingen tvil. Dette er pensum.