Utgivelsen: 
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Rabid Grannies (1988)
Tromatiske bestemødre
Det legendariske New York baserte studioet Troma har i snart tretti år produsert ekstreme splatter- og kultfilmer på minimale budsjett. Filmstjerner som Robert DeNiro, Kevin Costner og Dennis Hopper har vært innom Troma, som er et av de eldste Independent studioene i USA. South Park-skaperne Matt Stone og Trey Parker trådde også sine filmatiske barnesko der, med filmen Cannibal the Musical (1996).
Lloyd Kaufman og Michael Hertz startet studioet for en mannsalder siden og har begge to regissert, skrevet manus og spilt i en lang rekke klassikere innen genren. The Toxic Avenger 1 og 2, Class of Nuke'em High 1, 2 og 3, Dødskondomet og ikke minst filmen med den fantastiske tittelen Surf Nazis Must Die. Troma har en lang rekke tilhengere over hele verden, og uansett hva jeg sier om denne filmen vil Tromatilhengere slakte meg.
Rabid Grannies er ikke produsert av Troma, den er distribuert av dem. Filmen i seg selv er i sin helhet produsert og spilt inn i Belgia, med belgiske skuespillere og belgisk crew, men dialogen er på et noe haltende engelsk. Handlingen er rimelig enkel: To gamle tanter inviterer hele familien sin på bursdagsbesøk, noe som tydeligvis er en tradisjon. Ingen i familien liker dette spesielt godt, men de to tantene er søkkrike og slektningene vil ikke la en sjanse til å få en bit av arven gå fra seg. Den første halvtimen av filmen blir vi kjent med den temmelig tallrike familien som inneholder: En våpenhandler som håper på tredje verdenskrig, et lesbisk par, en motbydelig familie med to barn, en kjekkas som klarer å omvende den ene av de to lesbiske, en psykotisk prest og så videre.
Under middagen kommer det frem at de finnes enda en slektning, men han er i fengsel for å ha arrangert djeveldyrking og kan ikke møte opp, i stedet for sender han en gave: et lite skrin som tilsynelatende ser tomt ut, men uten at noen merker det siver det ut en mystisk gass fra skrinet og opp i vinen til de to tantene. Da er det hele i gang. De to blir forvandlet til menneskeetende monster som tar for seg av familien en etter en. På slutten er det bare to igjen som klarer seg.
Filmen prøver å være både morsom og spennende og ekkel på samme tid, men den mislykkes fullstendig på alle måter. Jeg liker veldig godt splatterfilm, og har hatt stor glede av for eksempel Peter Jacksons Bad Taste og Braindead, og Sam Raimis Evil Dead-filmer. Og jeg likte godt Jörg Buttgereits Dødskondomet, men Rabid Grannies oppnår ingen av kvalitetene til de nevnte titler. Humoren fungerer ikke, verken i dialogen, karakterene eller i volden. Dette skyldes flere ting. Manuset er elendig, en voldsomt innfløkt bakgrunn for karakteren blir gitt og noe av dette hadde kanskje fungert hvis skuespillerne hadde vært bedre. Men når regissør Emmanuel Kervyn i stor grad har sopt sammen vennene sine så burde manuset ha vært nedjustert for å tilpasses de individuelles evner. Den er ikke spennende eller skummel, til forskjell fra Evil Dead-filmene, og volden er bare kjedelig med ekstremt dårlige spesialeffekter.
Dette er dog ikke noe for de med svakt hjerte. Selv om det ikke er noen sjokk der du hopper i sofaen så er det en del ekle scener. Regissør Kervyn går ikke av veien for å hogge av armer og skyte hjernemasse utover veggen, eller hogge beina av uskyldige barn. Det hele blir etter hvert en uengasjerende og uappetittelig forestilling.
For å gjøre det hele skikkelig dårlig så viser regissør Kervyn manglende evner som historieformidler. Det er som tidligere nevnt alt for mange karakterer med og alle skal ha en fortid å slite med. Totalt uinteressant, publikum som ser denne filmen skal se gore og ingenting annet. Mange filmatiske ”feil” som ikke hører hjemme i en profesjonell utgivelse. Slike enkle ting som at skuespillerne ikke snakker inn i mikrofonen og så videre. Amatørmessig kameraføring, lyd- og lyssetting gjør ikke det hele noe bedre. Dette er også den eneste filmen Kervyn er kreditert med som regissør på imdb.com. Men ønsker du å se han, kan du få tak i filmen Kick Boxer 2 – The Road Back.
Styr unna denne hvis du ikke er Tromafantast, kjøp heller Braindead. Mye morsommere med skikkelig gladvold.
Teknisk
Filmen presenteres i en klippet utgave. Regissøren forteller noe om dette i kommentarsporet, og han vet rett og slett ikke hvem som står bak klippene og hvorfor. Kanskje litt dumt å kalle den for en Director,s Cut? Men de bortklipte scenene finnes i ekstramaterialet i all sin elendighet.
Lyd og bilde er ikke noe å skryte av. Bildet er riktignok skapt og godt med tanke på at det er spilt inn med det billigst utstyret du kan tenke deg, men det er ikke tilpasset 16:9 formatet og det er ikke gjort noen panorering innad i bildet. Dette fører til at når tre personer sitter ved siden av hverandre og snakker så ser du bare den i midten, mens du ser nesetippen eller skulderen på de to andre. Plagsomt og irriterende.
Det som faktisk er litt interessant på denne utgivelsen er ekstramaterialet. Jeg må innrømme at jeg dro på smilebåndet flere ganger under den litt surrealistiske opplevelser som det var å klikke gjennom det temmelig omfattende materialet. Det begynner med tidligere nevnte slettede scener, eller egentlig klippede scener. Skikkelig gory greier.
Videre er det et interaktivt besøk til Troma sine studioer i New York. Man kan si mye dritt om filmene, men folkene bak har mye selvironi når det gjelder kvaliteten på det de produserer. Et intervju med en av hovedrolleinnehaverne i Rabid Grannies ender med at intervjueren dreper intervjuobjektet.
Mye annet har de også funnet plass til, blant annet hva som hender med deg ved overdreven onani. En Troma Intelligens Test (TIT) er også med, der du må svare på spørsmål fra Troma filmer. Svarer du rett får du se en av de mange puppsekvensene fra en av filmene deres, svarer du feil får du servert et bestialsk drap. Uansett så vinner du. Et knippe med trailere fra andre filmer er faktisk på grensen mot hysterisk morsomt, spesielt filmen A Nymphoid Barbarian In Dinosaur Hell.
Dette er en amerikansk utgivelse, uten tekst, og en del av dialogen forsvinner i dårlig lyd og dårlig uttale.
Alt i alt en spennende dose med ekstramateriale som nok vil pirre de filminteresserte. Men selve filmen Rabid Grannies faller totalt gjennom.
blog comments powered by Disqus
>