
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Den svenske helten i Hollywoodutgave fungerer dessverre bare fra nesetippen og ned.
Regissør Robert Zemeckis og en haug med teknikere og animatører har brukt årevis på å snekre sammen en moderne utgave av heltediktet Beowulf. En episk fortelling om den gotlandske helten Beowulf som reiser til Danmark for å befri et kongerike fra den onde Grendel. Grendels mor ønsker hevn og flere år senere føder hun en drage som blir Beowulfs siste store kamp her på jorden.
Selv har jeg aldri lest originalteksten, mye av dette må Woody Allen ta skylden for. "Just don't take any course where they make you read Beowulf", kommer fra hans mesterverk Annie Hall. Dermed ble det aldri til at jeg kastet meg over den.
Manusforfatterne Neil Gaiman og Roger Avary har derimot lest den, og de har tatt seg noen små friheter med originalteksten, men dette tilgir vi. Det er ikke det som er filmens store problem.
Problemene ligger i teknikken som er brukt. Skuespillerne har spilt ut scenene, der datamaskiner registerte ansikts- og kroppsbevegelser. Etterpå ble alt animert i en nokså kraftig datamaskin. En videreutvikling av teknikken han brukte i The Polar Express. Også der med varierende hell.
Det hele ser uvanlig lekkert ut. Kroppsanimasjon, vind, vær, drager, monstre, himmel og hav ser nydelig ut, men Beowulf er ikke bare en fortelling om kamp og drap. Det er en episk fortelling om hvordan Beowulf blir forført av Grendels mor, om hans forhold til kongen Hrothgar og etter hvert også sin kone dronning Wealthow. Mange scener med dialog og store følelser. Det er ingenting å si på valget av skuespillere, her kan vi fråtse i Anthony Hopkins, John Malkovich, Crispin Glover og Angelina Jolie, det dumme er at alle sammen overspiller.
Selv om kropper og ansikt er flott animert, så mister vi bokstavelig talt øyekontakt med karakterene. Øynene deres blir rett og slett for livløse og blasse og ikke minst døde. Teknikken som er brukt er for dårlig til å formidle menneskelige følelser. Paradoksalt at filmskapere streber etter mer realisme gjennom dataanimasjon, når vi tenker på hva Walt Disney klarte med Snehvit og de Syv Dvergene i 1937. Og ikke minst med Dumbo fra 1941, der en keitete elefant får oss til å gråte og le.
Den eneste jeg likte og som klarte å formidle noe som helst gjennom stemmebruk var Crispin Glover som det syke monsteret Grendel. Han var suveren og filmen kunne gjerne handlet bare om han.
Totalt sett blir filmen en endeløs mellomsekvens fra et middelmådig dataspill, historien blir formidlet totalt uten følelsesmessig engasjement og det føles som om man ser på at noen andre spiller dataspill. Selve kampene mot Grendel og dragen er ikke så aller verst, men når vi ikke bryr oss om Beowulf lever eller dør, så blir det hele kjedelig. På kino ble filmen også vist i 3D, så her er mange effekter med spydspisser, piler og andre ting som blir slynget i mot tilskueren. Dette forsvinner selvsagt fra en ordinær hjemmeutgave.
Det som redder Beowulf fra totalt havari er fantastisk animasjon fra nesetippen og nedover, monsteret Grendel og vilje til nytenkning rundt filmmediet. Personlig håper jeg ikke at dette blir fremtiden for den tradisjonelle filmen, ingenting kan erstatte en skuespillers formidling av følelser. Ikke enda.
Bildet
Bildet er helt suverent. Dette er jo dataanimasjon, så noe annet enn topp kvalitet på bildet var vel ikke å forvente. Overraskende nok er det ingen dybdefølelse i bildet. Rart siden det hele er produsert for 3D.
Lyden
Lyden er også god. Dialog, musikk og effekter er godt fordelt i sine respektive høyttalere, og bassen er mektig, presis og deilig dyp.
Bonus
Utgivelsen er utstyrt med en haug med små bakomfilmer, der alle unntatt én tar for seg det tekniske aspektet ved produksjonen. Og det er forsåvidt interessant nok å se og høre Robert Zemeckis fortelle oss om hvordan den nye teknologien åpner nye muligheter for filmskapere. Den ene filmen som ikke handler om teknikk gir oss en fem minutters innføring i selve heltediktet Beowulf. Veldig overfladisk og utilfredsstillende. Robert Zemeckis selv likte ikke den opprinnelige teksten, og fokuserte naturlig nok mest på det visuelle.
Noen uferdige og uinteressant slettede scener ligger også vedlagt, samt en trailer.
Som Blu-ray utgivelse er dette mer enn godkjent. Topp kvalitet på lyd og bilde og en brukbar pakke med bonusmateriell. Selve filmen, derimot, svikter flere av filmmediets grunnpilarer, nemlig evnen til å fortelle historier på en gripende, rørende og spennende måte. Beowulf har ingen av disse egenskapene.
blog comments powered by Disqus

Nyeste anmeldelser på groove.no: