Utgivelsen: 
Mannen som elsket kvinner (1977)
Mangelfullt om begjær
Francois Truffauts kvinnebedårer er ikke som andre kvinnebedårere.
Fotogalleri
Når Francois Truffaut skal fortelle om sin skjørtejeger er det ingen Don Juan eller Casanova vi får høre om, men like fullt en mann av utallige nedleggelser. Truffaut forsøker å vise en atypisk skjørtejeger, for hovedpersonen bruker ikke bråkjekk sjarm, euforisk glede eller Visa-kortet for å tiltrekke seg kvinner. Derimot forklares det etter hvert i filmen at han har noe annerledes ved seg som klarer å lokke dem til seg.
Bertrand (Charles Denner) har ingen ønsker om å holde på kvinnene han erobrer, men likevel er han glade i dem, og husker dem. Hverdagen hans går ut på å finne nye kvinner som han kan ligge med, og han skyr få midler for å nå sine mål.
Etter hvert skal vi som tilskuer få en større forståelse for hva det er som driver Bertrand, men det er ikke til å legge skjul på at de stive samtalene, de nitriste omgivelsene og Charles Denners velkalkulerte mangel på karisma ødelegger for opplevelsen av noe dyptsøkende. Særlig er det filmens stillestående stivhet og fornektelsen av driv som står i veien for undertegnede. De ulike anekdotene som avsløres er rett og slett for mangelfulle.
De store øyeblikkene er på mange måter fraværende. Noen gjentatte samtaler med en kvinne på telefonen, samt noen tilbakeblikk på hovedpersonens forhold til moren sin bidrar til å heve kvaliteten, men på langt nær nok til å heve inntrykket. Måten Bertrands siste elskerinne, og forlegger for selvbiografien hans, forsøker å forklare hans vesen på er på sin side et bevis på at Truffaut ikke makter å la historien fortelle seg selv.
Teknisk
1970-tallet har en tendens til å se styggere ut på film enn andre tidsepoker. Så også her. Selve bildet får vi i 16:9 fullskjerm, og det er dessverre en del unødvendig støy i bildet.
Lyden presenteres i stereo, noe som er helt i orden med tanke på denne svært så dialogdrevne filmen.
Nok en gang har Another World Entertainment sørget for å spandere et teksthefte til sine klassikere. Dessverre er øvrig ekstramateriale av mindre interesse.