Utgivelsen: 
Fracture (2007)
Ikke la deg lure av Fracture
Regissør Gregory Hoblit har gjort mye bra som regissør, men én feil har han... evnen til å caste Billy Burke.
Om det så mye som finnes en liten ripe eller en mikroskopisk feil på et stort fly, så er ingeniøren Ted Crawford (Anthony Hopkins) mannen som kan finne den. Når han så dreper sin kone etter å ha funnet ut at hun er utro legger han den perfekte planen for å komme seg unna. Advokaten Willy Beachum (Ryan Gosling) blir satt på saken fra statsadvokatens kontor, slik at han skal felle ham slik han har gjort med 97 % av tilfellene han har jobbet mot, men denne gang har han møtt en vegg av en smart psykopat...
OK, så har ikke den nevnte Billy Burke den største rollen i denne filmen, men det er mer enn nok til at man kan se hvor lite talent den mannen har. Heldigvis så overskygger hovedrolleinnehaverne Anthony Hopkins og Ryan Gosling alt annet i denne filmen, men den vakre Rosamund Pikes prestasjon samt David Strathairns prestasjon er også noe som faktisk gjør filmen severdig. "Fracture" er nemlig en velspilt film, om enn noe treg og irrelevant her og der, så er den faktisk grei skuring å se på. Hopkins har for øvrig en helt utrolig morsom rolle i flere partier av filmen, mens han snur om til psykopat på et blunk om det er nødvendig.
Det hjelper så lite at skuespillerne holder mål når manuset sliter med mangel på kreativitet og en seig oppbygging til et realt antiklimaks. Thrillerer skal holde en viss spenningsnerve og skal holde publikum interesserte, men jeg skjønner nå hvorfor jeg sovnet første gang jeg så filmen. Og jeg pleier ikke å sovne når jeg ser film, uansett hvor trøtt jeg måtte være. Nei, dette er dessverre en kjedelig film som gjør at jeg heller ønsker å anbefale et par andre filmer av regissør Hoblit. Se heller "Fallen", "Primal Fear" eller "Frequency" om du ønsker å finne mer interessante filmer.
Selv om jeg er ferd med å slakte filmens manus, så er jeg ganske så fornøyd med jobben skuespillerne gjør og den jobben som Gregory Hoblit gjør bak kamera. Saken er jo den at han faktisk får ganske mye ut av et relativt simpelt manus. Mange vil nok finne filmen både spennende og smart, men den er egentlig så enkel at den kunne ha fått inn karakterenes utvikling, handlingen generelt og fylt opp med spenning i en kortfilm også.
Bildet
2.35:1 HD widescreen med 1080p oppløsning fungerer greit for denne filmen. Jeg har sett mange filmer som har hatt bedre bilde enn dette, men det er spesielt i et par scener i starten hvor bildet imponerer med å vise et stort arsenal av detaljer. Etter dette blir bildet offer for dårlig lyssetting og bakgrunner som kommer veldig ut av fokus. Fargene er aldri helt på toppnivå de heller, men jeg lot det aldri sjenere filmopplevelsen av den grunn.
Lyden
Denne filmen har med seg et Master Audio 5.1 DTS-HD spor og for en bortkastet mulighet det er. For "Fracture" har faktisk ikke behov for DTS overhodet, noe som kommer godt frem gjennom hele spilletiden. Det skjer ikke en dritt i de bakre høyttalerne og lyden som kjøres ut via suben er sped. I tillegg er det sånn at suben sjeldent har noe å gjøre, så hvorfor DTS-sporet er valgt her, er vel kun fordi det ser bedre ut på papiret.
Bonus
Ekstramateriell er luksus på denne utgaven. Det som ligger ved er to alternative slutter, bortklipte scener og en kinotrailer for denne filmen. Kommentarspor, bakomfilm og intervjuer uteblir og det er slettes ikke akseptabelt.
Totalt sett blir hele filmen og utgivelsen en meget jevnt svak opplevelse. Dårlig ekstramateriell, et kjedelig lydspor og en handling som gjør at filmen føles altfor lang og kjedelig er de svake punktene, mens skuespillerne og et bilde som havner midt på treet trekker opp karakterene. Men med tanke på selve utgivelsen så føler jeg at dette kunne vært såpass mye bedre at man kanskje heller skal satse på at det kommer en bedre en med tiden.