Utgivelsen: 
The Matrix Revolutions (2003)
Skikkelig dårlig avslutning!
Det er ingen tvil om statusen til den enormt gode og tøffe "The Matrix", men at den tredje filmen faller så langt fra stammen er nesten et under.
Fotogalleri
Neos (Keanu Reeves) nemesis Agent Smith (Hugo Weaving) ser ut til å ha funnet formelen på hvordan han skal knekke Neo, men det er langt fra det eneste problemet i Matrix-verdenen. Maskinene gjør store fremskritt og de er på vei rett mot hjertet av Zion. Profetiene sier at redningsmannen ER Neo, men det begynner å se veldig mørkt ut...
"The Matrix Revolutions" er det siste og avsluttende kapittelet i Matrix-sagaen. Det startet med et realt brak da "The Matrix" traff oss og rystet oss med sin spennende historie og en av tidenes absolutt feteste actionscener. Så dukket omsider "The Matrix Reloaded" opp, og dermed hadde de (Wachowski-brødrene) malt seg opp i et hjørne. Actionet fortsatte på samme linje som den fantastiske første filmen, men historien begynte å bli litt søkt og diffus. Når vi så dukker opp i dette tredje kapittelet, føles det hele ut som en suppe som kun består av buljong. Ingen form for smakstilsetninger annet enn det som er basisingrediensen i suppa. Slikt blir det IKKE et utsøkt måltid av...
Forrige film ble avsluttet brått og med den forferdelige lille slutt-teksten: "To be continued..." Huff og huff hvor forferdelig dårlig gjort det var da filmene først kom ut, men etter å ha sett denne filmen, kan man si at skuffelsen ble enda større grunnet dens manglende kompetanse.
Keanu Reeves er jo en av de som ikke har gjort så mye godt i sin filmkarriere, men dette skal han sannelig ha skryt for. Han kan for så vidt ikke noe for at det avsluttende kapittelet feilet såpass mye, for hans innsats er det faktisk ingenting i veien med. Ved siden av Laurence Fishburne, den glitrende gode Hugo Weaving og Carrie-Ann Moss, formet Reeves en veldig tøff gruppe med filmkarakterer. Jeg vil nok fremheve Weaving som den av skuespillerne som virkelig får til sin karakter til fingerspissene. Bare stemmen er nok til gjøre at rygghår over hele Norge (kommer an på hvor utbredt rygghår er) reiser seg.
Selv om de to første filmene dalte fra topp til middels underholdning, er denne filmen kun bare verdt en titt for å se den siste fighten i det øsende tunge regnet, pluss at det jo er kjekt å vite hvordan det hele ender. Bortsett fra dette så er det ikke mer å hente fra denne filmen. Den er tøff i trynet, men som det amerikanske stafettlaget i sprint, mister den pinnen når den overrekkes - om enn noe keitete - fra "The Matrix Reloaded".
Bildet
Med noen av tidenes kuleste effekter og actionscener er dette en film som virkelig trenger et spenstig bilde. Jeg så disse filmene på HD-DVD og kan slå i bordet med at dette var noen lekre bildeopplevelser. MEN det skal være sagt at "The Matrix Revolutions" ikke gjør noen dårligere jobb på denne Blu-rayen. Standarden er 2.40:1 widescreen med 1080p oppløsning, og det er noen aldeles nydelige scener som bretter seg ut i denne brede og lekre standarden. Filmen har for øvrig mye forskjellige fargedetaljer og mengder med utfordringer når det gjelder sortnivå, men alle utfordringene tas på strak arm og utføres med bravur.
Lyden
Ingen av Matrix-filmene svikter når det gjelder lyden. Alle er flinke til å bidra med en flott lyd rundt et godt bilde og plenty med action, så selv om det er snakk om den definitivt dårligste filmen av de tre, er i hvert fall lyden der hvor den skal være. En grom surround-opplevelse med dyp og omfattende bass er bare en detalj, mens den herlige brummende røsten til den godeste Hugo Weaving er en annen lekker detalj. Dette høres unektelig flott ut og dukker opp på stereoanlegget i standarden Dolby TrueHD 5.1.
Bonus
Som ekstramateriell får vi virkelig en utrolig god gjennomgang av hele filmens produksjon. Kommentarspor er én ting (heller ikke denne gang kommer Wachowski-brødrene med sine tanker), og det dabber ikke akkurat av der. I "Behind the Matrix" får vi vite litt mer om hvordan noen av spesialeffektene har utviklet seg og vi får vite hvordan denne filmen ble skapt. "Hel" består av flere små minidokumentarer hvor de går dypere inn på stunts, mens "Crew" har en fin samling av klipp som lar oss bli bedre kjent med noen av de som jobbet med filmen.
I "New Blue World" får vi se litt mer av hvordan de skapte filmens utseende, "Super Burly Brawl" graver mer rundt noen av de mest spektakulære slåss-scenene, "Siege" viser oss flere små dokumentarer hvor en av filmens siste scener går under lupen, mens det avsluttes med flere små innslag om arbeidet i ettertid av filmens siste innspillingsdag i "Aftermath". Noen trailere for denne filmen er for øvrig også lagt ved.
For filmens del føler jeg meg utrolig snill (noe som KAN skyldes førjulstiden) når jeg gir denne filmen en toer, men heldigvis så retter helheten opp noe. Det vartes opp med lyd, bilde og ekstramateriell i toppklasse, så det er ikke noe å utsette på selve utgivelsen.