I Am Legend [Special Edition] (2007)

Ground Zero

Will Smith alene i et postapokalyptisk New York, vel ikke helt alene, han har i alle fall med seg en nyvasket sportsbil!

Filmen:   Utgivelsen:

Se filmklipp

Trailer

Fotogalleri

Se flere bilder

Jeg er stort sett enig i vår forrige anmeldelse av denne filmen, både det negative og det positive. Will Smith mutters alene i New York er storslagent og vakkert. De ellers så travle gatene er folketomme og overgrodde. I Central Park kan man dyrke mais, og på Fifth Avenue kan man jakte på hjort. Dette er det mest fascinerende med I Am Legend.

På andreplass kommer Will Smith. Han gjør en veldig god rolle som den innbitte forskeren som nekter å forlate byen før han har funnet en kur for elendigheten som har rammet nesten hele menneskeheten. Han glir ut og inn av paranoia og depresjoner etter hvert som det ene vitenskapelige nederlaget avløser det andre. Will Smith er ikke lenger en rappkjefta og til tider irriterende Eddie Murphy-kloning. Han har tatt steget langt forbi Eddie Murphy og blitt en helstøpt leading man.

Jeg har to ankepunkt mot filmen, det ene er allerede nevnt i forrige omtale, nemlig de heslig dårlige CGI-effektene. Det andre er en irriterende og unødvendig produktplassering, av biler (for øvrig alltid nyvaskede og blankpolerte), mp3 spillere, tv apparater, stereoanlegg osv osv. Det går an å plassere produkt i en film uten at man tenker over det. I I Am Legend blir produktene overeksponert, og det hele virker mot sin hensikt, i hvert fall for min del.

Nok om det. Filmen er en god underholdningsfilm som nesten tar pusten fra deg med sine fantastiske bilder fra et forlatt New York. Men den blir aldri spesielt skummel på grunn av sviktende spesialeffekter.

Bildet
Dette er altså Blu-ray utgaven av filmen, og store forventninger blir stilt til en helt ny film i full HD.

De siste gangene jeg har gått på kino har jeg blitt skuffet over kvaliteten på bildet i forhold til Blu-ray. Og I Am Legend er ikke noe unntak, for dette ser bedre ut enn det gjorde på kino. Fargene er rikere og kontrastene er skarpere. Detaljnivået er høyt og realistisk. Sortnivået er helt perfekt og tradisjonell kino kan snart legge inn årene. Skal kinoen overleve må de satse på digitale fremvisere. For akkurat nå er de i ferd med å tape kampen. I Am Legend er rett og slett referansekvalitet. En list alle andre utgivelser må strebe etter.

Lyden
Lyden er ikke noe dårligere. Den blir presentert i True HD 5.1, og den skuffer ikke. Både den rolige stemningsskapende lyden som illustrerer ensomheten og tomheten i gatene, og den mer dramatiske lyden som akkompagnerer filmens actionscener er helt perfekt. Absolutt ingenting å utsette verken på lyd eller bilde. Og det er slik vi vil ha det.

Bonus
Denne utgaven er helt identisk med DVD-versjonen, både når det gjelder den alternative slutten og ekstramaterialet, største forskjellen er at det denne gangen er presentert i HD. Jeg savner en skikkelig bakomfilm og gir dermed ikke toppkarakter på utgivelsen.

Selv om filmen svikter på enkelte punkt, har den mer enn nok underholdningsverdi til å forsvare et innkjøp. Og når den tekniske kvaliteten rett og slett er perfekt, skulle det ikke være noen tvil.

blog comments powered by Disqus

 

Blessed vinner Kosmoramaprisen

Juryen har talt. Årets Kosmoramavinner ble australske Blessed.

Prisutdeling i Trondheim

For sjette året på rad blir Kanonprisutdelingen avholdt i forbindelse med Kosmorama. Og vinnerne er…

Kosmorama for sjette gang

Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Candi Staton - Who's Hurting Now? (2009)

Candi Staton - Who's Hurting Now?

Å lytte til Candi Staton burde vært obligatorisk for alle som er tilhengere av soul.

Johnny Cash - American VI: Ain't No Grave

Johnny Cash sluttar aldri å synge. Men no er det visst tomt på båndet til Rick Rubin.

Youth Pictures of Florence Henderson - Youth Pictures of Florence Henderson

Fem år etter debuten er oppfølgeren her. Den er vemodig og vakker, men uten de store ekstatiske toppene.