House M.D. Season 1 (2004)

Diagnose: frisk

Av Kai-Arne JohansenFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook20.09.07

TV-serier fra amerikanske sykehus har aldri vært innenfor mitt interessefelt. Grunnen til dette ligger i at de som regel virker alt for overflatiske med en total mangel av realisme. Nå er det også slik at den serien som har falt best i smak er ”Riget”, men den serien inneholder helt andre verdier som gjør den så imponerende, og da er det ingen grunn til å kreve et eneste snev av realisme. Dessuten er den langt fra amerikansk.

”House M.D.” er annerledes, vil jeg våge å påstå. Kanskje ikke nødvendigvis i den ytre rammen av historiefortelling, men serien har noe de andre mangler, nemlig Hugh Laurie i hovedrollen. Laurie fikk for min del sitt gjennombrudd i ”The Black Adder” på et punkt da Rowan Atkinson begynte å bli oppbrukt og trengte en ny giv for å plassere serien øverst på listene igjen. Hugh Laurie kunne vise til et glimrende komisk talent, og dette har han også tatt med seg til ”House M.D.”.

Serien er lagt til et sykehus i New Jersey hvor Gregory House (Laurie) leder et team som har spesialisert seg på å diagnostisere sykdommer som øvrige leger har problemer med å finne ut av. Teamet er håndplukket av House og består av tre unge skarpe leger som gjør sitt ytterste for å redde pasientenes liv. I tillegg har House god kontakt med James Wilson (Robert Sean Leonard) som er kreftspesialisten på sykehuset. Houses sjef, Lisa Cuddy (Lisa Edelstein) er også svært deltagende i arbeidet på sykehuset, men alt for ofte må hun bruke sine krefter på å diskutere både det ene og det andre med House ettersom han viser liten vilje til å samarbeide tilfredsstillende med resten av sykehuset, og menneskeheten generelt.

Dr. House som karakter har sin styrke i at han gjør ting slik han selv mener et problem lar seg løse. Rutiner og sikkerhetsprosedyrer er aldri det som står hans hjerte nærmest, noe som ofte fører til at han blir motarbeidet av så vel sine kolleger som sine pasienter, og hvem det enn måtte være som er så uheldig å forville seg inn på hans territorium. Gregory House snakker rett fra levra og forbauser stadig vekk med sine sarkastiske, men også ekstremt briljante uttalelser.

Til å begynne med er denne serien svært sterk. Man blir kjent med karakterene etter hvert som de løser de mest utrolige problemene, og man lar seg fascinere av den meget spesielle House. Likevel er det ting som tyder på mangel av kreativitet hos manusforfatterne. Det skal nemlig ikke mange episodene til før man aner at seriens format er fastlåst til det som later til å være en suksessformel. Kort fortalt handler hver eneste episode om en mystisk sykdom som Houses team må kurere. De går gjennom de ulike symptomene og tror de har skjønt problemet. De behandler pasientene, og med ett viser det seg at symptomene er langt mer komplekse enn hva de hadde forestilt seg. En ny runde må til for å løse gåten.

I mellomtiden har House heftige diskusjoner med Cuddy, eller tvinges til å bruke timer på klinikken for å behandle simple sykdommer som han mener en apekatt like godt kunne utført. Dette fungerer også til en viss grad, men når man har fått sin dose av denne oppskriften begynner man å ønske noe mer. Heldigvis for serien klarer folkene bak kamera etter hvert å flette inn noen nye mønstre, og også bikarakterer som igjen gjør at interessen for serien vokser.

Jeg har allerede kommentert Hugh Lauries utrolige skuespillertalent, men med seg på laget kompletteres serien også av andre skuespillere som faller i smak. Mest av alt får jeg sansen for Jennifer Morrison i rollen som Allison Cameron. Hun har fremfor alt en naturlig skjønnhet som gjør henne til en fryd for øyet. I tillegg ser hun ut til å trives svært godt foran kamera. Hennes karakter er også meget interessant ettersom hun får et godt øye til House, men avvises glatt av den kalde sjefen. Jesse Spencer og Omar Epps fungerer også godt i sine tolkninger av de resterende hovedkarakterene.

”House M.D.” har stukket av med en rekke gjeve priser rundt omkring, og nominasjonene har attpåtil vært omtrent det dobbelte av antall priser. Dette bidrar til å bekrefte dette som en solid sykehusserie som fortjener sin oppmerksomhet. NRK har vist serien, men den er selvfølgelig også å få tak i på DVD. Dette er et sikkert kjøp som garantert vil ta seg godt ut i hylla.

Teknisk
Denne første sesongen av ”House M.D.” består av 22 episoder fordelt på seks disker. Den siste disken har i tillegg et lite utvalg av ekstramateriale. Her er det inkludert små snutter som omhandler serien, og selv om det ikke tar så lang tid å pløye gjennom dem er de likevel av stor interesse.

Bildeformatet for denne utgivelsen er 4:3 fullskjerm, og jeg skulle selvfølgelig ha ønsket å få serien i et mer moderne format. For personer med gamle TV-apparat er det selvsagt ikke et problem, men denne serien hadde uansett fortjent 16:9 fullskjerm eller noe lignende. Lyden presenteres i Dolby Digital 5.1 og er heldigvis av svært god kvalitet.