Marnie [Collector's Edition] (1964)

'You Freud, me Jane?'

Av AKLBKarakter:

Del på Facebook23.07.00

Filmen Marnie i regi av Alfred Hitchcock er en psykologisk thriller som ikke ble spesielt godt mottatt av det amerikanske publikum da den kom i 1964, året etter The Birds. En av grunnene var folks forventninger til en het og romantisk kjærlighetshistorie - i tråd med flere tidligere Hitchcock-dramaer (særlig fordi Sean Connerys navn er på rollelisten) - mens det de fikk var en film full av freudiansk og psykoanalytisk tematikk - samt en kjærighetshistorie som aldri blomstrer. Allikevel vil undertegnede påstå at Marnie er en av Hitchcocks aller beste, og at han på mange måter var forut for sin tid. Marnie er et veldig tydelig og godt eksempel på hvordan Hitchcock benytter seg av hele komplekset av filmelementer og skaper psykologiske effekter, slik at resultatet blir "pure cinema" - hvilket var Hitchcocks ideal. I Marnie ser man tydelig at Hitch var inspirert av tyske ekspresjonister, blant andre Fritz Lang.

Marnie (Tippi Hedren) er først og fremst et portrett av en mentalt skrudd kvinne (i beste Freud-tradisjon), som er en blanding av rolig iskald og vilt hysterisk, og har en dyp frykt for mange ting: Menn, tordenvær, rød farge, skarpe lyder, og så videre. I tillegg er hun en løgner, bedrager og tyv som bruker dekknavn og forkledninger, og notorisk letter sine arbeidsgivere for penger. En av dem er aristokratiske Mark Rutland (Sean Connery), som er en tankefull karakter og en kompleks personlighet selv. Han griper henne i å ta penger ut av firmaets safe, men blir forelsket, utnytter situasjonen til å nærmest tvangsgifte seg med henne i stedet for å anmelde henne til politiet. Mark vil hjelpe Marnie med å fri seg fra traumene - som han ikke vet hva bunner i - men samtidig øker de frynsete sidene hennes hans tiltrekning til henne. Han liker utfordringen, og opptrer som en blanding mellom Marnies fangevokter og terapeut. De flytter inn i familien Rutlands herskapshus, der også Marks far (Alan Napier) og den unge og vakre Lil Mainwaring (Diane Baker) bor. Lil er Mr Rutland senior avdøde kones søster, og har et slags mystisk forhold til Mark. Kompliserte saker, altså.

Marnies forhold til moren, Bernice Edgar (Louise Latham), er meget anstrengt, og hun forsøker å vinne morens kjærlighet og gunst ved å forære dyre gaver, kjøpt for stjålne midler. Det er lagt ut mange tråder som antyder at de begge bærer på grufulle opplevelser fra fortiden, men de har ingen åpenhet seg imellom. Bernice Edgar oppfører seg svært forknytt, unnvikende og avvisende mot datteren, og både mor og datter bærer på redsel og hat til menn. “Men and a good name don’t go together”, formaner Bernice Edgar, og vi som publikum blir forferdelig nysgjerrige på hvilke grusomme erfaringer som ligger bak en slik bitter uttalelse. Heldigvis avsløres hemmeligheten mot filmens slutt.

Hitchcock har ofte valgt temmelig tomt utseende personer - og kanskje heller ikke de største talentene - til å spille i sine filmer. Det geniale er at seeren sådan får sjansen til aktivt å "skape" rollefiguren i sin egen fantasi. Regien til Hitchcock er sterkere enn skuespillerne, som altså er for medier å regne. Hitch (og flere regissører etter ham) benytter seg av et annet svært spenningsskapende grep, verd å nevne spesielt: Publikum sitter med mer informasjon enn karakterene i filmen. Dette fører til at man blir sittende ytterst på stolen og rope: "Pass deg!!!" Dette er bare ett noen av mange godt uttenkte triks som Hitchcock virtuost behersker.

DVD-utgaven (en Collector’s Edition fra Universal) er verdig filmen. En dokumentar ved navn “The trouble of Marnie” på 58 minutters lengde følger med, og er lagt opp etter samme lest som dokumentaren på DVD-utgaven av The Birds - det vil si at Hitchs datter og flere av de medvirkende forteller om regissørens arbeidsmetoder, tanker og egne erfaringer med stor innsikt i regissørens intensjoner.Vi får mye spennende informasjon i dette interessante bonusmaterialet, og uttalelsene eksemplifiseres gjennom klipp fra filmen. Utover dokumentaren er det et bildegalleri, trailer, produksjonsnotater og biografier.

Bildet kommer i et format på omtrent 1.85:1 (16:9 letterbox), og holder neddempede farger - bortsett fra rødt, som er forsterket fordi fargen her har en dramaturgisk mening. Detaljene i bildet er stort sett krystallklare, og nyansene i sort kommer godt fram. Men enkelte bilder er ulne, og oppløsningen kunne også ha vært noe bedre. Lyden (Dolby Digital 2.0 mono) er OK.

Marnie er definitivt en spesiell produksjon i fin DVD-presentasjon, og anbefales på det sterkeste som kjøpefilm for hardcore Hitchcock-beundrere.