Utgivelsen: 
Kampen om Berlin (2005)
Blokade
Todelt miniserie/film om den sovjetiske blokaden av Berlin etter verdenskrig nummer to. Resultatet er udelt negativt.
Vi befinner oss i Berlin. Hitler har tatt sitt liv, og styresmaktene er i ferd med å avgjøre krigstaperens skjebne. Historien kjenner vi godt. Sovjetunionen krevde sin halvdel, mens den andre halvdelen gikk til de allierte. Berlin, selve hjertet av Tyskland ble også delt i to. Øst- og Vest-Tyskland er et faktum.
Luise har mistet sin mann i krigen og sliter med å forsørge sin åtte år gamle sønn. Som sin egen lykkes smed får hun seg jobb som servitør for det amerikanske luftvåpenet som holder til ved flyplassen i Berlin. Kort tid etter stiger hun i gradene og blir sekretær for den suksessfulle General Philipp Turner.
Denne filmen, eller skal man si miniserien på to deler à 90 minutter, er Tysklands eget forsøk på å berette en historie vi lærte om på ungdomsskolen, men som samtidig alltid vil ha behov for en liten oppfriskning. Det vil si, tyskerne bommer totalt på historieleksjonen og gir oss i stedet tre timer med altfor mye fokus på kjærlighet og et pinlig fortalt trekantdrama.
Én ting er sikkert. Filmskaperne har åpenbart ikke lært av megafloppen Pearl Harbor, for her serveres vi omtrent samme smørje, bare i tysk innpakning og i et litt mindre budsjettert omfang. Samtidig glorifiseres den amerikanske luftbroen til Berlin etter andre verdenskrig, akkurat som om amerikanerne kunne ha gjort det selv.
Men det virker tvert i mot som om det amerikanske folket ikke har noe som helst med denne produksjonen å gjøre, for av en eller annen fjern grunn snakker samtlige amerikanere tysk i filmen, og ikke med aksent heller. Til og med President Harry Truman sitter i Det Hvite Hus og diskuterer med rådgiverne sine på tysk. Minst like spektakulært føles det når Stalin sitter i Kreml og diskuterer på tysk. Et evig stort feilskjær.
Det er ikke slik vi ønsker at en politisk og historisk viktig æra skal bli fortalt. Kulissene er Berlin etter andre verdenskrig, men historien er altfor fokusert på kjærlighet og trekantdrama fremfor frykten for tredje verdenskrig og stillingskrigen mellom Sovjet og USA. Alt i alt er dette totalt ubrukelig, både som film og kunnskapsfremmer.
Teknisk
Bildet får vi i 16:9 fullskjerm. Man merker ganske snart at bildekvaliteten befinner seg over hele skalaen; fra det beundringsverdige til det vemmelige. Særlig første halvdel av denne produksjonen bærer preg av dårlig håndtverk, primært ved innendørsscener. Jeg tror knapt jeg har sett så store variasjoner i en film før. Det kan klippes fra det storslåtte til det kornete og tilbake innenfor samme scene, og det ser mildt sagt forferdelig ut.
Lyden er bare i Dolby Digital 2.0, men til gjengjeld er den relativt bra. Det er en del lydscener i filmen, så man kunne kanskje ha håpet på mer. Det ville nok gjort utfallet bedre.
Vi blir spart for ekstramateriale til denne utgivelsen. Vi blir spart for filmopplevelsen også, for dette var stusselige saker. Ikke se!