Manusforfatter Jason Segel spiller selv hovedrollen i denne tidvis elleville komedien fra produsenten av The 40 Year Old Virgin, Superbad og Knocked Up.
Vi lo av Steve Carrell som 40 år gammel jomfru. Vi lo av Katherine Heigl og hennes plutselige graviditet i Knocked Up. Vi fikk krampe i magemusklene av Superbad, og nå er det også på tide å le av Dumpet av Sarah Marshall. Fellesnevneren for disse filmene er Judd Apatow, den nye stjerneprodusenten som har som fremste oppgave nettopp å få oss til å le.
Den største hjernen bak Dumpet av Sarah Marshall er Jason Segel, en gigant av et menneske, og en nesten like god komiker. Segel har skrevet manuset til filmen og spiller attpåtil hovedrollen Peter, en rolle man lett kan mistenke for å være selvbiografisk.
Peter og Sarah Marshall (Kristen Bell) har vært sammen i fem år når hun uten noen forvarsel dumper ham. Peter går inn i en egenartet depresjon som følge av dette. Han hadde endelig funnet seg den perfekte kjæresten, og så klarer han å miste henne.
Som plaster på såret drar han til Hawaii hvor han av alle ting dumper borti Sarah, og hun er ikke alene. Ved hennes side finner vi nå den sleske vokalisten i Infant Sorrow hvis stjernenykker dominerer fra første stund.
Som komedie følger denne filmen opp utviklingen vi så spesielt fra Knocked Up og Superbad. Humoren er gjerne grovere enn du ønsker når du er på besøk hos bestemor, og det spøkes i hytt og vær omkring kroppsåpninger og andre tabubelagte emner man kanskje ikke snakker om på første jobbintervju.
Samtidig åpnes det for litt alvorspreg ved at regissøren ikke våger å la hele filmens løp fokusere rundt spinnville påfunn. Det er selvsagt en kjærlighetshistorie som skal mønstres, og små (ja heldigvis ikke så store) etiske dilemmaer må overvinnes. Det er uansett på dette området vi finner filmens største svakheter. Den makter ikke å holde intensiteten og humoren på topp hele veien, og noen av de narrative løsningene blir rett og slett for enkle.
Trumfkortet ligger ofte i skuespillerne. Denne gangen får vi se en sprudlende Mila Kunis som hotellresepsjonist, og du verden som hun stjeler hver eneste scene hun er med i, kun med unntak av filmens andre store overraskelse, nemlig Russell Brand. Brand spiller vokalisten Aldous Snow som er på ferie med Sarah Marshall. Han er en sleip og ekkel ål som er så til de grader karikert med sine stjernenykker at det er en fryd å skue. Dessuten er han fra London, og nettopp det er et sjakktrekk.
Dumpet av Sarah Marshall er en tilstrekkelig komedie som mangler den ekstra piffen for å være blant de største, men som de aller fleste ganske sikkert vil ha glede av å se. Judd Apatow har i hvert fall befestet sin posisjon som komediekongen i Hollywood og får herved en meget sterk firer for denne filmen.
Teknisk
Bildet får vi i 16:9 fullskjerm. Det er klart og fint, men kan se uekte ut ved enkelte tilfeller. Her er det likevel bare skinnet som bedrar, skal man tro kommentarsporet. Kanskje er det de distinkte fargene fra Hawaiis palett som spillet oss et puss? En liten observasjon kan likevel tyde på små hakk i bildet ved et fåtall scener, noe det også advares mot i menyen.
Lyden kan vi oppleve i Dolby Digital 5.1. Det er en jevn og god kvalitet over lydsporet. Ingen overraskelser, men heller ingen grunn til å bli misfornøyd.
Judd Apatows produksjoner begynner å bli kjent for mye ekstramateriale. Denne gangen er det også mye å velge mellom, men også en del som ikke er like greit å svelge. Kommentarsporet er for eksempel fullstendig ubrukelig. Her har de samlet alt for mange mennesker foran mikrofonen, og ikke en eneste av dem har noe særlig fornuftig å meddele.
Det man liker best blant bonusen er helt klart de ekstra scenene, samt de utvidede scenene. Her gis det mer latter for pengene. Det er også lagt ved en slags bakomfilm hvor vi er i kulissene til musikalen Peter jobber med i selve filmen. Denne er godt gjennomført og akkurat slik vi ønsker å se det.
Ellers kan man kose seg med musikkvideoen til Infant Sorrow, se tabber fra innspillingen, eller se råklipp fra en av scenene i filmen.
Filmen kommer forresten i en kinoversjon og en utvidet versjon. Sistnevnte inneholder et fåtall scener mer enn kinoversjonen og er nok også å anbefale.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
