Mystic Pizza (1988)

Ikke så veldig mystisk, akkurat!

Av Rolf SundeFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook11.04.06

Det er like lite mystikk og dybde over denne filmen som det er i en Pizza Grandiosa. Historien og karakterene er overfladisk til tusen. Nesten på grensen til det ufrivillig urkomiske av og til, men jeg kjøper det. Hvorfor? Fordi det av og til er helt OK med en Grandiosa. Så lenge den er godt stekt, og du ikke forventer en uforglemmelig kulinarisk opplevelse, så får du en time og en halv med fin underholdning.

Handlingen kretser rundt de to søstrene Daisy (Julia Roberts) og Kat (Annabeth Gish) og deres venninne Jojo (Lily Taylor). De befinner seg i en avgjørende tid i livet deres, den tiden etter videregående da de skal ta den umulige avgjørelsen om hva de skal gjøre resten av livet. Daisy, som har utseendet som sin eneste force, har store ambisjoner om å komme seg vekk fra bortgjemte Mystic.

Jojo, som i begynnelsen av filmen besvimer ved alteret, er bekymret for å ende opp som en fiskerkone med en ungeskokk hengende i skjørtene. Søsteren til Daisy, Kat, er mer målrettet. Hun er kommet inn på Yale-universitetet og har klare planer om å bli astronom etter endt utdannelse. For å spare til utdannelsen jobber hun blant annet som barnevakt hos en kjekkas som har gått på Yale, og som – hold deg fast – har et teleskop. Og for sikkerhets skyld skranter ekteskapet hans også! Nå begynner Grandiosaen å bli varm, gitt!

Hvis du har leid denne filmen, og tror det skal bli en passende avslutning på pokerkvelden med gutta, har du tabba deg ut og vil trolig bli mobbet for det resten av livet. For å si det mildt så er ikke “Mystic Pizza” en guttefilm, selv om det er bra damer med i filmen! Og når jeg satt der og så filmen, alene, ble jeg litt brydd over meg selv. For det var utrolig vanskelig å ikke la seg fange av den klissete historien. Dialogen og historien er klisjefylt til tusen, men den har sine øyeblikk som skiller den ut fra mengden. Og innsatsen til de unge skuespillerne er ærlig og imponerende bra.

Denne filmen skulle starte en karriere som er enestående. Fansen til Julia Roberts vil se på denne DVD’en som en selvfølgelighet i sin filmsamling, men det er flere skuespillere som fortjener omtale. Både Lily Taylor og Annabeth Gish har senere hatt suksess, og her i Norge har vi sett begge i henholdsvis “Seks fot under” og “X-files”. Og selv om Roberts stadig vekk blender oss med sitt fantastiske brede smil og sin kritthvite tanngard, er det ikke vanskelig å legge merke til de andre.

Og blant mennene i filmen, må selvfølgelig Vincent D’Onofrio nevnes. Han spiller den kyske mannen til Jojo på en utmerket måte. Og hvis du synes å kjenne igjen den unge spirrevippen ved middagsbordet, så er det altså ingen ringere enn Matt Damon, som her har sin debut. De mest såpeaktige og overfladiske scenene i filmen er med William R. Moses, som spiller Kat sin utkårede. Kanskje er det fordi jeg bare forbinder han med rollen som Cole i “Maktkamp på Falcon Crest”?!

Jeg anbefaler deg å se filmen flere ganger. For det er litt for enkelt å avfeie denne som en av mange romantiske komedier fra 80-tallet.

Teknisk
Filmen presenteres i 16:9 fullskjerm (1.85:1) og er slett ikke verst. Fargene er nyanserte og skarpe, mens svart er virkelig svart og helhetlig. Lyden er helt greit presentert i surround stereo, hvor talen skiller seg distinkt ut fra bakgrunnsmusikken.

SF Norge er en smule beskjedne når de på coveret bare påstår at det eneste ekstramateriale er ”Interaktive menyer”. For jeg fant nå en trailer, jeg! Det var til og med en original kinotrailer å kikke på! Og her kan du sammenligne og se hvor mye den tekniske kvaliteten på filmene er blitt bedre etter DVD-revolusjonen.