Lawless (2012)

Snekkersve-kara vender tilbake

Masse talent, en god historie og stødig regi gjør dette til en sjelden type gangsterfilm rotfestet i amerikansk bondeland og drevet av stahet og tradisjon snarere enn trangen til rikdom og sosial klatring.

Av Thor Willy BakkeFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook22.01.13

Fotogalleri

Se flere bilder

Brødrene Bondurant lager og selger hjemmebrent i Franklin county, et fylke der de aller fleste later til å drive med den samme virksomheten. Forbudstiden gjorde tradisjon og gårdsproduksjon til en kriminell industri, og Bondurant-familien blir presset både av gangsterne i Chicago og korrupte, grådige representanter for myndighetene. Familiens overhode, Forrest (Tom Hardy) er ikke bare en sta og stridbar djevel, han er også overbevist om at han og brødrene er udødelige og usårbare. Muligvis med unntak av den yngste, Jack (Shia LaBeouf), vår ikke så ydmyke forteller.

Nick Cave er fortsatt en mørk og dyster sjel, og han later til å føle seg hjemme med såvel storhet og mot som ondskap og sadisme. Denne gangen har han hatt hjelp av en sann historie, opprinnelig ført i penn av barnebarnet til hovedpersonen, Matt Bondurant, det Cave har gjort er å tilføre drama og struktur og ikke minst god gammeldags spenning. Alt dette er godt å bite i for skuespillere som evner å lage dybde i rollefigurer med ekstreme karaktertrekk. Guy Pearce gestalter en usedvanlig frastøtende maktmann, en pervers og parfymert usling på en fascinerende realistisk måte. Shie LaBeouf er en litt spjælete yngstesønn av en type vi har sett før, men han evner likevel å tilføre noe nytt. Gary Oldman spiller skurk i en cameo, og det virker som om han synes det er rasende morsomt å komme tilbake til denne typen roller for en liten stund. Ikke uventet er det likevel Tom Hardy som eier filmen.

Soga sier at LaBeouf var den eneste som sto igjen etter at første forsøk på en filmatisering slo feil, og han sendte Nick Caves manus til den voksende superstjernen. Hardy reagerte med: "This is fucking amazing!" Omtrent min reaksjon da jeg så ham i aksjon som skuespiller her. Det er ikke bare det at Tom Hardy har en fantastisk screen presence og total innlevelse i rollefigurene sine - det er også hans evne til å gjøre dem ulike fra hverandre. Man kan typecaste ham som tøffing så mye man vil, men det er like forbannet et hav av forskjell fra Bane til Warrior til Forrest Bondurant.

God historie, spennende manus og talentfulle aktører hjelper langt på vei, men det er regissøren som skal forvandle dette til noe verdifullt. Regien er lykkeligvis i hendene på John Hillcoat (The Road, The Proposition). Hillcoat kan alle de opplagte triksene, men han har en svær sekk med hemmelige, personlige triks. Et av dem er å skape skjønne bilder ut av stygge ting helt utvungent og tilsynelatende helt naturlig, ikke som påklistrede filmatiske prospektkort. Et annet er å skape dybde i noe som er tilsynelatende enkelt. Fortellingen er nemlig ikke noe komplisert. Den er temmelig rett frem og lett og holde styr på. Men det er en original historie med ekte mennesker i, og veldig mye av dette har faktisk skjedd. Hillcoat gjør fortellingen levende for oss, et lite stykke amerikansk historie med mennesker med følelser vi kan relatere til.

Teknisk
Lyden er finfin, bildet er i overkant kornete, mer enn det er ment å være. Ikke noe ekstrastoff.