Utgivelsen: 
Midnight Express (1978)
Sterkt fengselsdrama fra virkeligheten
Det lønner seg selvsagt ikke å bli tatt for hasjsmugling fra Tyrkia til USA, men det har resultert i en knakende god og velspilt film.
Etter en ferietur til Tyrkia er Billy Hayes (Brad Davis) og kjæresten på vei hjem til USA. Når så Billy blir anholdt for forsøk på å smugle hasj, begynner flere års mareritt. Han blir kastet i fengsel og siden systemet i Tyrkia trenger virkelig å statuere et eksempel, blir han sittende lengre enn han trenger. Han opptrer godt og er forberedt på å sitte hele dommen, men når dommen forlenges skjønner Billy at eneste utvei er å rømme derfra.
Fengselsfilmer har alltid stått høyt i kurs, og når man attpåtil drar inn en sann historie så skjønner jeg godt at Hollywood snapper til seg stoffet. "Midnight Express" er basert på den sanne historien om Billy Hayes som ble sittende i et Tyrkisk fengsel. Forholdene der var svært inhumane og ting som voldtekter, dårlig leveforhold og harde straffer var daglig kost for de innsatte. Slike forhold er vi ikke vant med fra våre trakter, så det å se denne filmen er sterk kost både fysisk og psykisk.
I filmens tre mest sentrale roller finner vi to meget kjente skuespillere (Randy Quaid og John Hurt) og en mindre kjent skuespiller (Brad Davis). De to førstnevnte har jo figurert i mange blockbustere og andre kjente filmer, mens Brad Davis derimot ikke har gjort så mange kjente roller. Davis tapte for øvrig kampen mot AIDS i 1991, ellers hadde vi kanskje sett ham i noen flere filmer på denne siden av 90-tallet også. Uansett så er dette (tror jeg) mitt eneste møte med ham så langt og i denne rollen gjør han sakene sine veldig bra. Han er alene mye av årsaken til at jeg faktisk får en psykisk og fysisk påkjenning ved å se hva han går igjennom.
Om filmen hadde vært nyere hadde jeg nok ikke likt den så godt som jeg gjorde. Jeg synes nemlig handlingen, skuespillerne, garderoben og kulissene fungerer helt fantastisk akkurat den tiden hvor filmen ble spilt inn, og jeg tror faktisk at den hadde blitt altfor pen om den hadde blitt laget i dag. "Midnight Express" er en sterk og meget god film som jeg helt sikkert kommer til å se igjen en vakker dag!
Bildet
Det er tydelig at filmen er gammel og bildet, i 1.85:1 HD widescreen med 1080p oppløsning, klarer seg ikke så altfor bra når scenene er innendørs. Om vi derimot befinner oss utendørs så ser alt nesten skammelig bra ut til å være fra 1978. Det er nesten kun null-pondusen til Randy Quaid og litt færre rynker i ansiktet John Hurt som gjør at ikke blir lurt. Varme farger er selvfølgelig essensielt for at vi skal få den riktige følelsen og både i fargene og detaljene fungerer filmen meget godt. Dumt at det hele blir dårligere når vi beveger innendørs, som sagt, men det er ikke dårlig der heller.
Lyden
Lydsporet er tydelig nedprioritert grunnet råmateriale. Lyden er nemlig svak gjennom både senterhøyttaler og de to sidehøyttalerne, noe som fører til at hele lyden blir svak. Det er kun de psykedeliske 70-talls synthtonene som virkelig baner seg vei og plasserer seg i stua. Akkurat de tonene kunne jeg for øvrig vært foruten, men de plasserer i hvert fall filmen godt når det gjelder tidsrammen som filmen havner innenfor. Lydsporet som kommer med er TrueHD 5.1 og Mono 1.0. Man skjønner at det ikke var stort å jobbe med når utgangspunktet var Mono 1.0, men det har sin sjarm det også.
Bonus
En rask titt bakpå coveret gjør meg spent på hva som finnes her, og det er faktisk noe godt å hente her. Noen nyere intervjuer med produsentene og flere av de som er sentrale både foran og bak kamera om hvordan filmen ble til og hvordan de laget den er lagt ved, men det er også en gammel bakomfilm som ikke gir all verden av seg. Fotogalleri og kommentarspor er også tilgjengelig.
"Midnight Express" falt i god smak hos undertegnede. Jeg hadde faktisk ikke hørt noe om denne filmen før den dumpet ned i postkassa mi, men nå er jeg allerede åpen for et gjensyn. Med et svakt lydspor og et bilde som sliter med alle scenene innendørs, er ikke de tekniske sidene ved filmen særlig å skryte av, men det er noe interessant blant ekstramaterialet som trekker opp noe. Filmen er mye bedre enn utgivelsen, men jeg synes ikke det er bortkasta penger å bruke de på denne filmen. Det spørs nemlig om det kan bli så mye bedre.