Casino (1995)

Det er ikke gull alt som glimrer

Av JF, PHBFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook19.02.01

Fotogalleri

Se flere bilder

Martin Scorsese har en urokkelig stilling som en av de høyest ansette regissørene i Hollywood. Robert De Niros første samarbeid med Scorsese var i den legendariske "Taxi Driver" (1976) der han i tillegg ble Oscarnominert. I ettertid har de jobbet sammen i filmer som "New York, New York" (1977), "King of Comedy" (1983), "Mafiabrødre" (1990) og "Cape Fear" (1991). "Casino" er nok et eksempel på at de sammen utgjør et godt team. Men selv med et godt team er man ikke sikret et storslagent resultat, må vite.

"Casino" bygger etter sigende på reelle hendelser i mafiamiljøet rundt Las Vegas. Et faktum det nok er vanskelig å imøtegå. Som alle vet er mafiaen et nådeløst samfunn der man gjør alt for "familien" i medgang, men som regel står alene når tilværelsen preges av motbør. Spilleindustrien i Las Vegas styres av mafiaen, og mafiaen er som kjent nådeløs. Eller som hovedkarakteren i "Casino", Ace Rothstein (Robert De Niro), selv sier det: "Mang en kar har endt sine dager i en grav i ørkenen."

Ace er en dyktig gambler som drar fra hjembyen og til spilleindustriens navle - Las Vegas. Tilfeldigheter og hans dyktighet gjør at han til tross for mangel på lisens blir leder for et kasino - Tangiers. Kasinoet styres selvsagt med jernhånd av mafiaens bosser, som også har stort sugerør ned i kasinoets hvelv. Penger og atter penger. Det er naturligvis det alt handler om i dette miljøet. Alt går også meget bra for Ace i tiden fremover, det sørger mafiaen og kasinoets klingende mynt for. Nåvel. Ryktene sprer seg i Aces hjemby og derfra drar hans gamle kamerat, den hissige og særdeles voldelige Nicky Santoro (Joe Pesci). Nicky ønsker å markere revir i drømmebyen og starter en bølge med voldelige episoder der utpressing utgjør hovedingrediensen. Ace føler praktisk talt at han eier byen (det er kort vei til toppen), og Nickys oppviglerskhet er tung å svelge. På den annen side har mafiaen sans for den lille rabagasten Nicky og trykker ham til sitt hjerte. Som om ikke dette er nok er Aces nye flamme Ginger (Sharon Stone) blitt et stort sluk i hans etterhvert velfylte pengebinge.

Etter hvert blir Gingers penge - og alkoholkonsum en trussel for både Ace og deres felles datter, og når Ginger attpåtil belemrer Nicky med sine problemer og får trøst hos den aggressive mafiaaspiranten er tre- for å ikke si firkantdramaet et faktum.

Robert De Niro skuffer ikke i rollen som den sterkt mafiatilknyttede kasinosjefen. En rolle som for øvrig ikke er helt ulik mange av hans tidligere bragder. Det er til tider en sann fryd å se Pesci spille det illsinte lemenet Nicky; den rette aggressiviteten og energien for en slik rolle er så absolutt tilstede. Til tider kan det derimot bli for mye av det gode, og det å se Pesci kjefte en hardhudet gambler til tårer ser etter hvert ut som kjedelig rutinearbeid. Sharon Stone gjør på en måte sin livs beste innsats, og viser at hun eier et snev at talent. Etter hvert gjør alkoholen sitt inntog i Gingers liv og i samme åndedrag mister Stone mye av kontrollen hun hadde i starten av filmen.

Under filmen ledsages vi både av Ace og Nickys voice-over kommentarer. En effekt som fungerer meget bra i begynnelsen, da historien så vel som bihistoriene hjelpes et godt stykke på vei. Mange av kommentarene er av det underholdende slaget og noen er også meget essensielle for forståelsen av beretningen. Etter hvert fungerer kommentareffekten dårligere, og interessen for det som skjer avtar. For når alt kommer til alt, så handler ikke filmen om spesielt mye, og når både regi, kameravinkling, skuespill og lydbruk fungerer så til de grader godt som det gjør her, virker det som en forbrytelse å plassere disse elementene i en så tannløs historie. Ikke slik å forstå at det ikke skjer noe i løpet av de 150 minuttene filmen varer, det skjer ting, bare ikke spennende ting. En rød tråd gjennom filmen savnes. Karakterene opplever ingen utvikling av betydning - og historien? Ja, hvor ble den av?

Teknisk
DVD-platen er ikke spesielt rikholdig hva mengden ekstramateriale angår. Produksjonsnotater, trailer og biografier er alt som er å finne. Billedkvaliteten er ok til tross for at den ikke er 16:9 optimalisert. Lydbildet på plata er ikke spesielt imponerende; tale står klart frem, men besnærende lite av Dolby Digital formatet er utnyttet.