Utgivelsen: 
Push (2009)
Trenger verden enda flere superhelter?
I kjølvannet av tv-serien Heroes, og filmer som X-men og Jumper dukker nå enda en superheltfilm opp på markedet. Blir publikum aldri lei av mennesker med superkrefter?
Skal man begynne å telle etter så tror jeg antallet superhelter i Hollywood snart kunne fylt opp en middels stor by i Norge, alle sammen med ulike krefter. I tv-serien Heroes kan man fly, bøye tiden, være udødelig, lese tanker, flytte ting med tankekraft, tenke folk til døde og ikke minst: være i stand til å ta kreftene fra andre og tilegne seg dem selv. Personlig ramlet jeg av Heroes etter første sesong, det ble rett og slett for mye av det gode for min del. For mange helter med for mange superkrefter, og for mange mystiske hemmelige agenter som var på jakt etter dem. Noe av det samme problemet har filmen Push.
Vi møter Nick Gant som er stand til å flytte ting, eller telekinese som det så fint heter. Han har arvet kreftene etter sin far som ble drept da Nick var bare unggutten. Siden den gang har han vært på flukt fra The Division, en mystisk regjeringsfinansiert organisasjon som fanger og eksperimenterer med ”mennesker med spesielle krefter”, med hensikt å gjøre dem om til uovervinnelige soldater.
I voksen alder lever Nick i skjul i Hong Kong, her prøver han å livnære seg på å jukse i terningspill, men siden han ikke er spesielt flink til å mestre superkreftene sine, ender han opp med å skylde en liten formue til de lokale pengeutlånerne. En dag kommer tretten år gamle Cassie og sier at de to skal redde en jente som heter Kira, hun har en koffert som kan ødelegge den kyniske organisasjonen The Divison en gang for alle.
Så går det slag i slag. Cassie og Nick må flykte fra alle mulige merkelige ”Superhelter.” Min personlige favoritt og årets nominerte til ”tåpeligste superkrefter” må være Snuserne, som lukter seg frem til hvor man har vært, og ikke minst hvor man skal, bare ved å lukte på en gjenstand som man har vært i kontakt med. Det er noen gigantiske hull i manus i Push, og slikt rokker ved troverdigheten.
Filmen har for så vidt et relativt høyt tempo, og blir vel ikke direkte kjedelig på noe tidspunkt, men den engasjerer heller ikke. Karakterene er flate og uinteressante å følge med på, og skuespillerne gjør ikke noe mer enn jobben sin. Til og med talentfulle Dakota Fanning ser ut til å slite litt denne gangen.
Historien har en tendens til å bli mer innfløkt enn strengt tatt nødvendig, og jeg sitter og lurer på om filmskaperne har gapt over for mye. Men actionscenene, som det er mange av, sitter godt, men jeg var litt likegyldig til om heltene skulle overleve eller ikke.
Filmen legger opp til en oppfølger, men spilte ikke inn all verden da den gikk på kino, så vi får vel aldri vite hvordan det går med våre helter. Egentlig like greit.
Bildet
Hva filmen mangler av filmatiske styrke, tar den igjen i teknisk kvalitet. Bildet er i 2.35:1 og selvsagt i 1080p, og dette er en aldri så liten godbit. Filmen foregår stort sett i Hong Kong, og byens blanding av skyskrapere og slum ser vanvittig bra ut. Et høyt detaljnivå både på nærbilder av ansikt og store oversiktsbilder, samt sprudlende farger og et godt sortnivå gjør dette til en trygg investering om du ønsker en film som utnytter Blu-ray formatet.
Lyden
Lydsporet er heller ikke noe å kimse av, et 5.1 DTS Master Audio HD-spor setter alle høyttalerne i sving. Dialogen er tydelig og klar, balansen mellom musikk, dialog og lydeffekter likeså og subwooferen har mer enn nok å arbeide med i de mange actionsekvensene. Send nabovarsel.
Bonus
Ekstramaterialet er ikke så mye å hoppe i taket av. En liten film om vitenskapen bak superkrefter og noen slettede scener er alt som er lagt til. Litt skuffende for fansen av filmen, men for oss som kan styre oss er dette mer enn nok.