Steve Carell er i vinden om dagen. Foruten den suksessrike amerikaniserte utgaven av Ricky Gervais’ ”The Office”, hadde han i 2008 en stemme i animasjonsfilmen ”Horton Hears a Who”, samt rollen som Agent 86 (Maxwell Smart) i denne filmatiseringen av serien med samme navn som over fem sesonger gjorde stor suksess på tv mot slutten av 60-tallet.
Dette er første filmatisering med en annen skuespiller enn den originale Agent 86, nemlig Don Adams, men siden jeg ikke har sett den aktuelle serien (eller oppfølgende serie og filmer), så kan jeg ikke si noe om Carells rollepresentasjon i forhold. Jeg kan dog påpeke at Carell gjør en relativt grei rolle, og selv om jeg ikke blir frelst så takker jeg gudene for at Carell fikk rollen i stedet for Jim Carrey, som først var tiltenkt den.
Maxwell Smart har et sårt ønske om å være en agent ute i feltet, men siden han er for smart til at man har risikert å miste ham har dette i det lengste blitt unngått. Nå har han derimot blitt tilgodesett å løse et problem sammen med Agent 99 (Anne Hathaway), nemlig den kjernefysiske planen til spiongruppen KAOS. Det er kun ett problem; Smarts intellekt fungerer i all hovedsak kun på det teoretiske feltet.
Problemet med filmer som dette er aldersgruppen, og da karaktersettingen med dette i tankene. Den yngre skare vil nok finne denne filmen langt mer underholdene enn hva jeg gjorde, men jeg vil allikevel våge å påstå at filmen har svakheter som trekker den ned til et midtsjikte. Hovedårsaken til dette er at det tar 30 minutter før filmen blir noe i nærheten av morsom.
De første 30 minuttene er rimelig kjedelige, med opplagt og overspilt humor, og til tross for mange fine referanser til serien så blir det lite iøynefallende. Dog skjer det noe etter denne lange introduksjonen som forvandler filmen fullstendig, for plutselig hamres det på med gode scener av både action- og komediekarakter, og det hele blir rent forlystende. Hvis bare hele filmen hadde vært like underholdene som den siste timen så ville dette vært en anbefalelsesverdig film for både de yngre og de eldre. I stedet blir den primært for den yngre og mindre kritiske garden å regne.
Teknisk Bildet er knallbra, og kommer i format 1.78:1, og det samme gjelder DD 5.1 lydsporet.
En ekstra DVD med ekstramateriale følger med, og både mengden og utvalget er meget imponerende. Filmen fremstår mye artigere når man ser bonusmaterialet enn hva jeg husket filmen som, og det er en fin blanding mellom interessant stoff (tekniske aspekter og referanser til tv-serien) og morsomt stoff (utelatte scener og dialoger) som har blitt tilføyet på denne utgivelsen. Noe er fullstendig unødvendig, og Carells munndiaré og linseluseri resulterer i at noe av ekstramaterialet blir mer irriterende enn underholdene, men i det store og hele er dette bra. Man kan dessuten se filmen på original måte eller på en alternativ måte som gjør at man kan se på utelatte scener og lignende underveis. Denne utgivelsen får dessuten et pluss i margen for teksting av alt ekstramaterialet.
Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.