Utgivelsen: 
Deadwood: Season 2 (2005)
Gull, horer og vold
Til tross for store mengder god underholdning begynner de endeløse dialogene og monologene å skape uro i sofaen.
Du har naturligvis sett sesong 1 før du ser sesong 2 siden dette er en serie med en viss kontinuitet. Derimot ser du ikke nødvendigvis sesong 2 selv om du har sett sesong 1, selv om jeg vil anbefale deg det. Hvorfor? Kanskje mest på grunn av siste episode (nr 12), som forhåpentligvis lover godt for sesong tre.
En utenbys gullbaron trer inn i Deadwood med sine forsøk på å snike til seg så mange skjerp som mulig, samtidig som omverdenen presser seg på Deadwood for å innlemme bosetningen i Amerikas forente stater. Den endelige utsikten er dømt, men hvem som vil styre når overmakten trer inn er fortsatt åpent for debatt - en debatt flere i Deadwood ønsker å styre til sin fordel.
Sesong 2 av denne grisete westernserien er på de fleste vis det samme som sesong 1, så hvis du likte første sesong godt så liker du ganske sikkert andre også. Noen av karakteren begynner man fort å bli temmelig lei av, og da først og fremst Jane (Robin Weigert). Hennes nærvær i serien har fint lite å si lenger, om det noen gang har hatt noen positiv side, for det skjer ikke noe spennende rundt henne, og hun benyttes kun til å hale ut tiden eller for å hekle sammen historier som egentlig ikke har noe med hennes karakter å gjøre. Hennes dialoger og monologer er uinteressante og langtekkelige, og utgjør dessverre et negativt moment i en ellers sterk serie.
Når dette er sagt så må det også legges til at det for noen kan bli litt vel mye snakk og lite handling (les action); meg inkludert. Det skjer ting hele vegen, men ikke alt er veldig interessant, og Bullock (Timothy Olyphant) begynner jeg også å mislike fordi han opptar mer tid på skjermen enn hva hans handlinger rettferdiggjør. Fra ham, som ved flere andre karakterer, blir det liten utvikling men mye gjentagelser i både handling og språk.
Andre igjen kan man knapt få nok av. E.B. Farnum blir mer og mer hysterisk latterlig utover serien. Mot slutten av sesong 2 begynner serien å vippe mer og mer mot en form for Twin Peaks-aktig westernserie der karakterene blir mer og mer sære og underlige, på en underholdningsmessig positiv måte. Karakterene får et mer og mer Charles Dickens-preg over seg. Kanskje ikke like gode, men flotte allikevel.
Filmarbeidet er noe ujevnt, det samme gjelder manusarbeidet, noe som nok har noe med at mange forskjellige aktører har arbeidet med serien. For det meste er det veldig bra, men til tider skinner det litt for godt igjennom at utdanningen kommer av fastsatte filmatiske ”regler” fremfor fantasi og egne kunstneriske inngrep.
Det er fortsatt mye kvalitet og god underholdning bak sesong 2, som ved sesong 1, men til tider går det dessverre litt for mye på tomgang denne gangen.
Teknisk
Bilde og lyd har jeg ikke noe negativt å si om. Begge deler er av ypperste kvalitet. Bilde kommer i 16:9 fullskjerm (1.78:1), mens lyden runger ut av høyttalerne i Dolby Digital 5.1.
Av ekstramateriale finnes kun en bildeserie fra det virkelige Deadwood, hvis jeg ikke tar helt feil, så ikke så mye å rope hurra for med andre ord. Menyene på DVD-ene er heller ikke særlig gode, selv om de er noe bedre enn ved første sesong. Fortsatt er det for tungvint å hoppe fra en episode til neste. Hvis man gjør det automatisk (ved skip-knappen) forsvinner tekstingen, slik at en må tilbake til menyen for å få på tekst.