Utgivelsen: 
Death Proof [Quentin Tarantino Collection] (2007)
Babling på boks
Tarantino har fått et stort ego, millioner av oss har matet dette egoet. Nå kan vi angre. For her er han i gang med noe jeg beskriver som et filmatisk stunt. Det er ikke et sånt tøft stunt man ser på film.
Stuntman Mike er en ond, ussel mann, og han har en sadistisk og vemmelig hobby som involverer spesialbygde, "death proof" stuntbiler og pene damer i biler som er langt fra "death proof". Men det finnes kvinnelige stuntfolk, viser det seg. Harde, gale, damer. Stuntman Mike skal få en overraskelse.
En gang i tiden så jeg mange kvaliteter i denne filmen, men med gjensyn etter gjensyn, har filmen tapt seg mer og mer. Men la meg forklare hva jeg mener med "filmatisk stunt". Det er bra at en filmskaper går ut av komfortsonen sin, finner på noe grensesprengende, utfordrer seg selv og sitt publikum og søker å finne noe nytt. Et stunt, derimot, er å lage et "gøyalt" konsept som virker "sprøtt" og "gærnt" og deretter gjennomføre det. De som gjør slikt, er enten helt trygge, eller så tror de at de er det. Enten vi har å gjøre med Kanye West på autotune (808s and Heartbreak) , Beatles "tilbake til røttene" (Let it Be) eller Tarantino og Robert Rodriguez, øyeblikkets hotteste regissører - så er det ikke bare de som løper en risiko. Med et begrenset antall timer av vår fritid og hundre gode plater å høre og tusen gode filmer å se, er det vi som publikum som mer eller mindre frivillig tar risikoen på å kaste bort vår kostbare tid på å høre og se selvtilfredsstillende vrøvl fra innbilske artister som har opplevd for lite motstand.
Jeg hater sånne stunts. Artig nok er det gammeldagse, ekte stunts i form av bilstunts garantert uten CGI som berger filmen fra katastrofen, men Tarantino flørter med katastrofen hele veien. Ja ja ja, han kan skrive dialoger. Det er heller ikke uvanlig at disse dialogene ikke fører til noe, eller er rett og slett uttværende og unødvendige. Men denne gangen er de også ubehagelige. Sydney Tamiia Poitier har en ledende rolle som kjendisen Jungle Julia i filmens første segment, og hun fremstår som så enestående usympatisk at man ønsker at rollefiguren skal dø langsomt. Jeg tror ikke det er meningen.
Stuntstjernen Zoë Bell spiller seg selv i filmens klønete andre del. Jeg tror gjerne at hennes friske væremåte er ekte, og jeg tror endog at hun kan være en trivelig person. Men som skuespiller og rollefigur virker hun som en amatør, og Tarantinos masete lange dialoger med bitchete og kranglete venninner setter henne på prøver som både hun og vi helst burde fått slippe.
Det er noe gjennomført ondsinnet over hele filmen som gjør den uspiselig. Jungle Julia utfordrer venninnen til å te seg som en hore, uten grunn og uten mening for historien. Jentegjengen i andre akt setter opp gjengens bimbo til å bli voldtatt av en redneck. Den vanligvis sympatiske gjennomgangsfiguren Texas Ranger Earl MacGraw (Michael Parks igjen) er en ekkel kyniker.
Hele Grindhouse idéen var et stunt, men det var faktisk ikke noen dårlig idé. En dobbel feature med genrefilmer fra syttitallet av hotte Tarantino og hotte Robert Rodrigues, kjapt og uhøytidelig, med en smak av gamle tider og en kvalitet fra moderne tider. Dessverre, med unntak av de kolossalt imponerende bilsekvensene som utgjør en nesten ikke målbar brøkdel av filmen, er det Tarantino som ikke leverer varene. Filmen gjorde det dårlig økonomisk, og blant fansen er filmen den minst likte. Regissøren selv har snakket nedsettende om filmen, til og med.
Jeg har hevdet før at Tarantino har prøvd å lage gourmetmat av hamburger. Det er det mulig å få til. Denne gangen forsøker han å imponere med pølse med lompe med veldig lite tilbehør. Og pølsene har han kjøpt på samvirkelaget.
Teknisk
Helt flott bilde, for det ser skikkelig fælt ut, noe som var meningen fra filmskaperens side. Slitt og lurvete og med sekvenser som mangler. Meningsløst, men blu-ray-utgaven kan ikke lastes. Helt grei lyd, men jeg savner litt tyngde i enkelte nøkkelscener. Ikke noe ekstrastoff, og også denne gangen minnes jeg fine ting på DVD-utgaven. Filmen er tilgjengelig i et vakkert innpakket boks-sett; Quentin Tarantino Collection.