Utgivelsen: 
Nyeste anmeldelser på groove.no:
The Lost (2007)
Splittede personligheter i et vakkert sinn
Det er skremmende å se hvordan noen tragiske kinematiske valg kan ødelegge en ellers lovende film.
Jeg har kastet rundt meg med lovord om spøkelsesfilmer med spanske aner, men må dessverre innse at de ikke alle er like sterke. Her er det bidrag fra spanske produksjonsselskaper, samt at filmen er spilt inn i Spania som er referansen til landet, men hvem som er årsaken til den særdeles skuffende slutten skal jeg ikke våge meg ut på.
I et mentalsykehus i Barcelona sitter den neddopete Jane (Lacey Chabert); en ung kvinne som tre år tidligere ble diagnostisert å ha personlighetssplittelse. Kevin (Armand Assante) var en av psykologene som gav henne diagnosen, og en dag dukker Janes søster (Dina Meyer) opp og presser ham til å gjøre en ny undersøkelse av Jane. Når Jane blir hentet ut fra medisinenes grep begynner en historie om ukjente skjebner og misbruk å stige opp til overflaten. I Kevins søken etter å hjelpe Jane tar hendelsene en rask endring. Hvem er de andre personlighetene i Jane? Hva skjedde med dem, og hvem sto bak?
Historien i ”The Lost” er meget god, og selv om dette aldri trer over til å bli en skrekkfilm så ligger det elementer her som gir sterke uhyggefølelser. Tematikken ligger godt forankret innenfor sjangeren, men historien heller mer mot psykologisk thriller, hvor Jane og hennes personligheter blir en studie fremfor en effekt for skremsel.
Problemet med historien er den horrible slutten. I et desperat forsøk på en overraskende vending trår filmen ut av det gode sporet den hele tiden har fulgt, og ikke bare gir den filmen et kjedelig og uoriginalt preg, men det resulterer også i at filmen får masse logiske brister. Vendingen bygger på kvasiintelligente teorier, og fremstår som et desperat (og mislykket) forsøk på å skjule de forhastede grepene for å ende filmen.
Skuespillet er så som så, med en veldig lavmælt og behersket Assante i hovedrollen, en uskyldig og utrolig søt Chabert som ikke kan annet enn å gi deg sympati for hennes karakterer, og en overspilt og forstyrrende Dina Meyer. Dette er de tre sterkeste skuespillerprestasjonene i filmen, men det er egentlig kun Chabert som skiller seg positivt ut. Assante leverer, men det blir noe vel overdrevent dempet.
Effektene og musikken er for øvrig et kapittel i seg selv når det kommer til pinlige klisjeer.
Teknisk
Bildet er bra, men det er noen små endringer i kvaliteten underveis. Det kan virke som om det er filmet med kameraer av forskjellig kvalitet, for i noen klipp er bildet en anelse mer kornete og ”møkkete” enn de vanligvis rene og glatte bildene. Formatet er anamorf widescreen 1.78:1.
Lyden får du i DD 5.1, og jeg ble nesten sjokkert da filmen startet. Maken til eksplosiv og høy lyd er det en stund siden jeg har hørt. Jeg var ikke i nærheten av vanlig filmvolum på mitt anlegg, og det låt meget bra. Bare så synd at filmen ikke utnytter seg bedre av gode lydeffekter og passende musikk.
På ekstramaterialefronten er det kun en blu-ray-trailer (!) å finne.
blog comments powered by Disqus