Utgivelsen: 
Johnny English Reborn (2011)
Bortkastet stjerne
En utmerket karakter, gestaltet av en fremragende stjernekomiker. Men det er dessverre ikke så morsomt at det gjør noe.
Johnny English er tilbake, trent, fokusert, men like naiv som alltid. Ved filmens begynnelse er han i eksil, men hentes tilbake for å stanse et komplott som kan skape krig mellom Kina og England. Velmenende, edel og inkompetent går han til verks.
Noen avisanmeldere hadde det lett med denne filmen. De bare kasserte den som ikke morsom, ga den en lav karakter og fikk betalt. Jeg sliter mer, for jeg ser på Rowan Atkinson som en gud. Han er ikke bare verdens dyktigste komiker, men han traff meg også i mine unge år. Akkurat som de som likte komedie i generasjonen før meg kom til å dyrke og elske John Cleese, kom jeg til å dyrke og elske Rowan Atkinson. Mannen lyste opp livet mitt og fikk meg til å skjønne at det ikke trenger å være noe uintelligent i å like ting som får deg til å le. Han har aldri sviktet, aldri firet på kvaliteten. Med årene har han også lært seg noen skuespillertriks, og han anvender disse elegant for å gjøre Johnny English til en fullendt personlighet. Til og med en forbannet likandes en, for Johnny er en vennlig tosk, et snilt fjols og en velmenende tulling. Selvhøytidelig og utålelig er han beredt til å satse livet for det han tror på, uten å tenke seg om.
I tillegg har regissøren Oliver Parker laget en film med rikelige mengder action som ikke står mye tilbake for James Bond, så man skulle tro at dette skulle bli en sikker vinner. Men det er det ikke, for resultatet er en film som verken er en spennende thriller eller en morsom komedie. Siden det tross alt skal være en komedie, så er spenningselementene forenklede og litt barnslige. Det hadde ikke gjort det spor om komedien hadde fungert, men det gjør den ikke.
Rowan Atkinson kan sammenliknes med Rolls-Royce’en i filmen: Hvor du enn skal, så tar den deg dit med en helt unik stil. Men bilen bryr seg ikke noe om hvor du skal. Slik er hovedrolleinnehaveren også. Atkinson gjennomfører med en nesten kald presisjon hver eneste idé den inkompetente manusforfatteren Hamish McColl kommer opp med, men mange av disse idéene er smertelig dårlige. Og de som er gode, spesielt den elegante og avslappede jakten på en parkeur-ekspert i begynnelsen, trekkes ut så lenge at smilet stivner. Ja, det var gøy når Johnny banket opp den gamle damen. Ikke like gøy andre gangen. Eller tredje.
Birollene er forresten også godt besatt, blant annet med Dominic West, kjent fra The Wire. Joda, han er egentlig engelsk. Selve plottet kunne godt ha fungert, enkelt som det er. Daniel Kaluuya er en ok straightman for Atkinson. Gillian Anderson fra X-Files er med. Det er faktisk "bare" manusforfatteren som svikter.
Irriterende nok vil jeg likevel gjerne se Johnny English igjen. Jeg klarer ikke å la være å like ham.
Teknisk
Full Universal-pakke her. Suveren teknisk kvalitet bak trege og tungvinte menyer, bilde og lyd er praktisk talt feilfritt. Masse unødvendig ekstrastoff som holdes festlig og underholdende takket være mitt store idol Rowan Atkinson.