The Brothers (2001)
Overfladisk, falsk og kjedelig
Hvis du jevnlig bruker å kaste bort tiden på ungdomsserier som "Dawson's Creek" og liknende, kan det tenkes at du vil like "The Brothers". Selv om filmen i hovedsak fokuserer på en afro-amerikansk guttegjeng i slutten av 20-årene, er innpakningen tilpasset jenter. Men dette er i alle fall ikke en film du kan lære noe av. Den har ingen rot i virkeligheten (jaja, kanskje hvis du er stinn av gryn og bor i Beverly Hills, eller tilsvarende), og den har i hvert fall ingenting å gjøre i en seriøs DVD-samling (det kunne jo hende at min kopi "forsvinner" til jul :)).
Jackson, Derrick, Terry og Brian utgjør en svært godt sammensveiset kompisgjeng. De er alle velstående, pene, og har draget på damene. I begynnelsen ser alt veldig bra ut for gjengen, men etter hvert begynner ting å skli ut på kjærlighetsfrontene. Jackson er så redd for å binde seg at han ikke engang tør å ordne seg en date. Derrick og Sheila har allerede vært gift en stund og er tilsynelatende lykkelige, men Sheila vegrer å gjøre det Derrick vil ha mest av alt - oralsex. Terry og BeBe er forlovet og har allerede funnet en dato for bryllupet, men Terry begynner å få kalde føtter. Brian har fått for seg at hvite damer er tingen. Etter hvert viser det seg at forskjellen mellom hvite og mørkhudede kvinner ikke er så fryktelig store allikevel, og dermed blir det full skjæring her også.
Man får ikke akkurat vondt i øynene av å se på Gabrielle Union, som spiller Denise Johnson - dama Jackson etter hvert begynner å rote med. I farten kan jeg ikke å huske å ha sett ei søtere dame i hele mitt liv! Vi skal selvsagt ikke være så overfladiske at vi lar dette påvirke karakteren, men for guttas del vil jeg tro at filmen blir et par hakk bedre takket være henne :-) Skuespillet er imidlertid en annen sak. Stort sett ingen av hovedrolleinnehaverne leverer spesielt godt skuespill, selv ikke Gabrielle Union - dessverre. Alt virker veldig overfladisk og uekte, men det er vel ikke usannsynlig at flere av skuespillerne har potensiale til å prestere bedre. I enkelte av birollene er det gode prestasjoner å se.
Utgivelsen har 16:9-optimalisert bilde i fullskjerm, og lyd i Dolby Digital 5.1. Begge deler holder svært høy standard. Lydbildet tillater ikke all verden av surround-bruk, men det benyttes til en viss grad. Selv om filmen ikke akkurat er blant de mest kjente, skorter det ikke på bonusmateriale: Kommentarspor av regissør Gary Hardwick, featurette, musikkvideo (Eric Benet - Love Don't Love Me), bortklipte scener, filmbiografier og fem forskjellige trailere (inklusive "The Brothers").
Det er utelukkende velskapte mennesker i denne filmen, så man får straks en meget sterk følelse av at dette bare er lureri. Og ganske raskt forsvinner all tvil. Det er ingen som har det fælt i filmen - alle er vakre og rike, og de eneste problemene mannfolka har, er at de er redde for å binde seg for mye til kvinnfolka de er sammen med. Det finnes tross alt folk som har større problemer, og å sette fokus på et slikt tema virker veldig umodent. Filmen vil neppe appellere til andre enn mennesker med like lite realitetsorientering som karakterene som inngår.
blog comments powered by Disqus