Utgivelsen: 
Late Phases (2014)
An American Werewolf in Retirementville
Usjarmerende skrekkfilm som aldri på noe tidspunkt klarer å bli skummel eller spennende.
Ambrose (Nick Damici) er en gammel krigsveteran som flytter til en pensjonistlandsby som ligger like ved en skummel skog. Det viser seg at landsbyen for de eldre har vært plaget med noen uforklarlige angrep over lengre tid. Ambrose oppdager raskt at det er varulver som står bak, men ingen tror på den gamle, blinde mannen. Derfor blir han nødt til å ta saken i egne hender. Skal beboerne overleve terroren, må han legge en plan for å få tatt de blodtørstige varulvene av dage – en gang for alle.
Filmen hopper rett ut i en rask forklaring av premissene for historien. Det som går tapt i denne introduksjonen, er finesse og naturlig forklaring. Hele åpningen på filmen vitner om lavbudsjett og enkle løsninger, og det hintes alt for tydelig om hva problemene som presenteres skyldes. Dessverre blir Late Phases overtydelig og ulogisk, og mangler den nødvendige sjarmen som slike filmer må ha.
Teknisk sett er dette en film med mildt sagt store mangler. Greit nok at dette er en b-film, men det får være grenser. Det største problemet er at klippingen er ineffektiv og uryddig. Det klippes i hytt og vær, med tilsynelatende null omtanke for betydningen den får for oss som ser filmen. Kameraføringer og kameravinkler føles ofte feil, som om de ikke fanger inn det essensielle i scenene. Følgene er at det ligger noe uforløst, en tanke om hva som kunne blitt, over fortellingen.
Ideen i filmen er ikke så verst, men manuset forkludrer muligheten til å lage en spennende film. Det aller verste er overforenklingen og mangel på essens. Filmen bruker også over en time (!) på å sette i gang det som er det sentrale – det endelige oppgjøret med varulvene. Ingen ser denne filmen for dramaet – dette er en film med appell til skrekkentusiaster, og derfor tar det for lang tid før poenget og attraksjonen kommer. Underveis får vi se middelmådige skuespillere avlevere elendige linjer med substansløs dialog, og resultatet er at relasjoner og tilknytning er fraværende. Når mye av poenget dreier seg rundt at Ambrose skal redde beboerne, er det helt latterlig at han setter sitt eget liv i fare når alle de andre hater ham. Greit nok, mot slutten gjør han ting for sin egen del, men det blir for dumt. Karakterene er gjennomgående ukarismatiske, og har ikke den berømte X-faktoren.
Dette er en film som befinner seg i skrekkgenren, med innslag av drama. Til skrekkfilm å være, er den utrolig lite skummel. Selv ikke scenene med varulvene blir skumle eller spennende, og mye av dette kan tilskrives det jeg nevnte tidligere – dårlig klipping. Også sub-par effekter og sminke forhindrer at det skapes en skummel stemning. Litt glefsende monster, biting og blod lager ikke den nødvendige, nervepirrende effekten. Dette kunne vært mulig å godta om filmen hadde litt sjarme, men den inneholder null humoristisk distanse, og er så alvorlig at det ikke går an å ta den som en uhøytidelig homage til genren. Dermed faller den mellom to stoler. Mystikken ligger i for stor grad åpent i landskapet, og undertonene som kunne gitt en ekstra dimensjon, klarer ikke å tilføre noe. Late Phases er en film som går raskt i glemmeboken.
Teknisk
Skarpt og fint bilde, men med masse grelle farger som er stygge å se på. Fin lydmiks som gir en fin avlevering. Fint bonusmateriale som gir et bra innblikk i produksjonen.
blog comments powered by Disqus