Paint Your Wagon (1969)

Eastwoods mørke westernside

At Clinter'n er med i denne filmen er det eneste som gir den et snev av interesse. Ellers kan det være god grunn til å styre unna en tittel med syngende cowboyer.

Av Martin LahlumFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook16.11.07

Det er kanskje vondt å svelge, men den tøffeste westernhelten av alle, Clint Eastwood selvfølgelig, har ikke kun toppfilmer på sin westernsamvittighet. Den navnløse har blitt som manifestasjonen på det gode skjult i det røffe i en verden av vold og kriminalitet, og overraskende lite kvegdrift. Mannens kanskje største og beste rolle innen sjangeren utbroderte han i ”The Outlaw Josey Wales”, og det er hardt å se denne fantastiske skuespilleren i en slik søplete film som ”Paint Your Wagon”.

Dette er en form for western-musikal med komedietendenser i, uten at noen av sidene er nevneverdig vellykkede. Musikken er som regel ganske uinspirerende, med en blanding av diegetisk og ikke-diegetisk musikk i et salig virrvarr. Syngende menn blir akkompagnert av hele orkester, munnspill og gudene vet hva, noe som i typisk musikalånd skaper en krasj jeg personlig aldri har likt. Du får følelsen av at narrasjonen er underlagt musikken, slik at filmens handling drives fremover kun for å rettferdiggjøre det neste musikalske utbruddets innhold. En real økonomisk fiasko var da også filmen da den kom.

Handlingen kan oppsummeres som følger: to menn (Pardner – Eastwood og Ben Rumson – Lee Marvin) går sammen om gullutvinning i en mannsdominert by. Ben Rumson kjøper og gifter seg med den tilflyttende kvinnen Elizabeth (Jean Seberg), men Pardner og kvinnen forelsker seg, så etter enda et giftemål blir de tre en uadskillelig trio helt til en kristen familie får bo hos dem og Elizabeth begynner å innse at deres forhold kanskje ikke er helt på det rene.

Så hvorfor se ”Paint Your Wagon”? Foruten den noe kvinnefrigjørende undertonen så er det ikke mye interessant i denne filmens handling, og når filmen varer i neste tre timer så blir dette en rimelig slitsom og dryg filmopplevelse. Clint Eastwood er dog med, og alle westernfilmer med ham foran eller bak kameraet innehar et visst nivå av interesse.

Teknisk
Bildet er bra det, der det kommer i 16:9 letterbox (2.35:1). Kulissene er ikke alltid like gode, men dette har ikke noe med selve kvaliteten på bildet å gjøre. På bildesiden er dette altså en god utgivelse

5.1 er lydsporet du kan plages med denne musikken i, og for det meste er lyden veldig bra. Mot slutten ble dog lyden nesten borte en liten stund. Det var akkurat som om lydformatet skiftet, slik at lyden ble pakket inn og skapte med det en merkelig innesluttet følelse som ødela en filmopplevelse som i og for seg ikke var så stor i første omgang.

Hvis du går for denne utgaven må du nøye deg med en trailer for filmen. Så vidt meg bekjent så er det på den annen side ingen andre utgivelser med mer ekstramateriale, så hvis du absolutt må ha denne filmen så er det antageligvis liten vits i å lete etter en utgivelse med mer bonusmateriale.