Utgivelsen: 
The Unborn (2009)
Ufødt meg her og ufødt meg der
Skrekkfilmsjangeren blir på ingen måte revitalisert med ”The Unborn”, men kan muligens pirre de mest lettskremte.
Se filmklipp
Det skal ikke stå på gode titler i David S. Goyers CV. Han har vært med på å skrive historiene i Batmanfilmene ”The Dark Knight” og ”Batman Begins”, og han har stått for manuset i Blade-filmene, men på regifronten skorter det noe. ”Blade: Trinity” (2004) og ”The Invisible” (2007) er hans to siste filmer, før han regisserte ”The Unborn” i 2008. Slikt sett kan man forvente en del av manuset, men kanskje ikke like mye av regien, og på sett og vis er det filmen i et nøtteskall.
Casey (Odette Yustman) har begynt å få forferdelige mareritt som invaderer hennes liv også i våken tilstand. Et gjenferd har kommet frem fra skyggene i form av et lite barn, og i et forsøk på å få en mer fysisk kropp forsøker det å ta over kroppen til Casey. I en desperat kamp for å redde både seg selv og sine kjære går hun til den spirituelle eksperten Sendak (Gary Oldman) for å få hjelp til å eksosere bort den onde ånden.
Goyers største problem er at han har store vanskeligheter med å bygge opp spenning i bildet. Det kjøres på med skvettescener og elementer som kunne ha fungert godt, men siden filmen aldri blir særlig interessant fortalt så hjelper det ytterst lite.
I løpet av én og en halv time har ikke Goyer prestert å skape en historie som er i nærheten av å fenge. Rett og slett fordi innholdet er for vinglete, og i stedet for å bygge opp karakterene benytter han seg av utprøvde filmskrekktrekk og repeteringer av de samme bildene. Dette alene fungerer enkelt og greit ikke.
Odette Yustman gjør et solid forsøk i sin rolle, men skjønnheten får ikke stort å jobbe med her. En del utendørsjogging og mye trasking foran speil kun iført undertøy blir litt for tydelig et forsøk på å få filmen til å ose av sex fremfor å skape en isende kulde av skrekk. Hennes roller i ”Transformers” (2007) og ”Cloverfield” må nok derfor anses som viktigere karrieresteg enn ”The Unborn”.
Filmens handling er veldig opplagt, så selv om tematikken er relativt original så fremstår den som en kjedelig reprise av mange andre skrekkfilmer som også har gått i glemmeboken.
Teknisk
Filmen presenteres her i anamorf widescreen. Nærmere bestemt 2.40:1. Bildet er veldig rent og velpolert, så ikke noe å klage på der.
Lyden er muligens noe lav, men det er vel strengt talt ikke verre enn at man kan skru opp til passende volum selv. Lydformatet er DD 5.1.
Av ekstramateriale er det lagt til noen slettede scener.